(Nettavisen) Næringsministeren lover stadig strammere grep om dagligvarebransjen etter rekordpriser på mat. På ett år har nordmenns handlekurv blitt 11 prosent dyrere.

Samtidig som pisken svinges for bedre konkurranse, utvalg og lavere priser, kan forbrukerne se langt etter europeiske dagligvarebutikker i Norge.

– Ica har foreløpig ingen planer om å etablere seg i Norge igjen, sier Gabriellas Ohlzon, presseansvarlig i den svenske dagligvarekjeden Ica, til Nettavisen.

Ica forlot Norge

Ica forlot det norske markedet i 2015. Ohlzon sier årsaken var manglende økonomisk lønnsomhet.

Coop fikk samme år godkjent oppkjøpet av rundt 550 butikker. Ohlzon beskriver avtalen som lønnsom for begge parter.

Den tyske lavpriskjeden Aldi skriver i en e-post til Nettavisen at de av forretningshensyn ikke kan svare på om de vil etablere seg i Norge.

Lidl har ikke besvart Nettavisens henvendelse om mulig etablering i Norge.

Matbransjen sjokkerer: – Kjøttprisene må kraftig opp

Rema 1000 størst i Danmark

Selv om utenlandske kjeder ikke ser til Norge, kan Rema-Reitan skrive under på at «Det er deilig å være norsk – i Danmark.»

Norske Rema 1000 er Danmarks største dagligvarekjede med vel 360 butikker. Før jul ble det klart at Rema 1000 kjøper opp over 100 Aldi-butikker.

Norgesgruppen-eide Kiwi trakk seg ut av Danmark i 2017, etter 10 år som lavpriskjede.

Kårstein Løvaas er myndighetskontakt i Reitan Retail. Selskapet står blant annet bak Rema 1000. Han peker på to hovedgrunner til at utenlandske dagligvarekjeder ikke får etablert seg i Norge.

Den ene er konsentrasjonen på leverandørsiden.

– Forbrukerrådet peker på at 50 prosent av omsetningen til dagligvarebransjen kommer fra fire til fem matleverandører, sier han og utdyper:

– I Danmark er det langt flere leverandører å forhandle med, og færre superdominerende aktører.

Orkla, Ringes, Mills, Tine og Nortura har til sammen stor dominans innenfor sine kategorier.

Konkurransemyndighetene i Danmark har fulgt bransjen tettere enn i Norge, mener Løvaas. Ifølge Løvaas har sanksjonene vært hardere.

De har blant annet slått ned på forskjeller i innkjøpsbetingelser som ikke kan begrunnes.

Høringsfristen for forbud mot usaklig prisdiskriminering gikk ut i desember.

Politikerne har ennå ikke vedtatt om det skal være forbudt for leverandørene å gi ubegrunnede innkjøpsbetingelser til dagligvarekjedene.

Fakta om høringsforslaget

  1. Aktører med markedsandel med 40 prosent eller mer i sitt mat- eller drikkemarked, samt en omsetning på over 100 millioner kroner i dette markedet, må kunne dokumentere at prisene de gir til dagligvareaktørene er saklig begrunnet. En saklig grunn kan være at en prisforskjell skyldes forskjeller i produksjons- eller leverandørprisen eller at man totalt sett får mer igjen for salget på grunn av andre motytelser fra kjøper.
  2. Forbud mot usaklig prisdiskriminering som er egnet til å begrense konkurransen. Konkurransetilsynet skal kunne se på prisavtaler fra ulike leverandør for å se helheten i avtalene som inngås.
  3. Det foreslås et nytt verktøy for markedsetterforskning for Konkurransetilsynet, slik at de kan undersøke markedet mer grundig. Deretter kan de komme med skreddersydde tiltak for å øke konkurransen. Denne vil bli designet utover vinteren.

– Blir forslaget om usaklig prisdiskriminering vedtatt, vil det føre til at flere leverandører og dagligvarekjeder får mulighet til å etablere seg i Norge, sier Løvaas.

En ny rapport fra Konkurransetilsynet viser at forskjellene i innkjøpsprisene har minsket. Norgesgruppen står derfor ikke lenger i samme særstilling, med opp til 15 prosent bedre betingelser, enn konkurrentene Coop og Rema 1000.

Rema-Reitan: – Jeg drømte om å bli rockestjerne

– Ønsker ny dagligvarekjede velkommen

Orkla er en ledende leverandør av merkevarer til dagligvarebutikkene. Matleverandøren står blant annet bak Toro, Stabburet og Grandiosa. De avviser at konsentrasjonen på leverandørsiden er til hinder for utenlandske kjeder og leverandører.

– Dette premisset er vi dypt uenige i. Det er mer enn tusen leverandører til kun tre dagligvarekjeder i Norge. I alle kategorier kan kjedene velge mellom flere leverandører, både norske og utenlandske, sier Håkon Mageli, konserndirektør for kommunikasjon og bedriftsforhold i Orkla.

Han understreker at Orkla ønsker velkommen nye dagligvarekjede

Rema-Reitan: – Jeg drømte om å bli rockestjerne

– Dagligvareaktørene blir søkk rike

Erik Fagerlid har i over 20 år jobbet i og for dagligvarebransjen i Norden. Han påpeker et stort paradoks.

– Til tross for at historien viser stor rikdom både blant produsenter og dagligvarekjeder, er det bemerkelsesverdig liten interesse for å etablere seg i det norske markedet.

Johanson- og Reitan familien har i årevis ledd hele veien til banken.

Kapitals rikingliste viser at begge familiene sitter på verdier alene for mer enn 60 milliarder kroner. Johansons Norgesgruppen hadde et overskudd på 1,6 milliarder første halvår i fjor.

Karl Albrecht, grunnlegger av den tyske lavpriskjeden Aldi, var verdens rikeste da han døde i 2014. Han etterlot seg en formue på 25,9 milliarder dollar. Lavpriskjedene Rema 1000 og Kiwi er inspirert av Albrecht-brødrene.

Nordmenns kjøpekraft er stor, men hindrene er likevel mange for utenlandske aktører, mener Fagerlid. Han svarer kontant «nei» på spørsmålet om utenlandske matkjeder vil komme til Norge.

– Vi er for få mennesker på et for stort areal, sier han.

Nettavisen har spurt Torgeir Knag Fylkesnes (SV) om han tror utenlandske kjeder vil etablere seg i Norge.

Han sier det er viktig å få inn nye aktører i norsk dagligvarebransjen. Ulike priser på varene som kjedene kjøper inn fra matleverandørene er det største problemet for nye etableringer, mener han.

– De aktørene som i dag kontrollerer innkjøpsbetingelsene vil ikke da kunne presse andre aktører ut. Målet her er nye aktører som vil kunne bryte opp den problematiske maktkonsentrasjonen i dagens norske dagligvare. Hvis de er norske er det kjempebra, men også utenlandske er velkomne, sier han.

Brødprisene kan gå i været: – Det verste vi har vært med på

– Konkurransesituasjonen er vanskelig

Fagerlid har analysert det norske markedet for en rekke utenlandske dagligvareaktører.

På listen står blant annet tyske Aldi, franske Carrefour, nederlandske Jumbo og den italienske supermarkedkjeden Esselunga.

– Hva er årsaken til at utenlandske dagligvarekjeder avstår?

– Norge er et lite marked som det er dyrt å betjene på grunn av sprett bosetning. Selv om det er en villet politikk har det sin pris, sier Fagerlid, og peker på at til og med Norgesgruppen ikke isolert sett kan tjene penger på å distribuere varer til alle sine butikker i for eksempel Troms og Finnmark.

Men det er ikke bare spredt bosetning, som står i veien.

– Konkurransesituasjonen i Norge er veldig satt, med tre dominerende kjeder som eier sin egen grossist og en rekke egne merkevarer, sier han, og konkluderer:

– For utenlandske aktører er det ren matematikk. Det vil være vanskelig å få det lønnsomt.

Dagligvarebransjen domineres av Norgesgruppen, med 44 prosent av markedet. Coop har 29,7 prosent og Rema 1000 22,9 prosent. I tillegg er det stor konsentrasjon på leverandørleddet, der Orkla er den største med merkevarer som Toro, Stabburet og Grandiosa.

EU med plastpose-krav til Norge: – Folk kommer til å bli sure

Tyske Lidl ble en fiasko

Politikerne har i årevis pekt på at det er for få aktører i det norske dagligvaremarkedet. Fagerlid sier næringsminister Vestre føyer seg inn av statsråder som peker på problemet med færre aktører enn i andre land.

Den tyske lavpriskjeden Lidl etablerte seg i Norge i 2004. Etter nesten fire år måtte de gi opp.

Norges Bondeungdomslag ba norske forbrukere om å boikotte Lidl for å beskytte de norske dagligvarekjedene

Lidls fiasko i Norge har ofte vært trukket fram som eksempel på etableringshindringer i det norske markedet.

– Lidls modell er å ta med varer fra Europa. Norske handelsrestriksjoner på import av melk, kjøtt og frukt gjør det lite attraktivt fordi vi ikke er med i EU. Det var en viktig årsak til at Lidl trakk seg ut, sier Fagerlid.

– Importvernet hindrer utenlandske etableringer

Fagerlid får sterk støtte av samfunnsøkonom, Ivar Gaasland.

– Importvernet gjør det ikke spesielt attraktivt å etablere seg i Norge for utenlandsk kjeder, sier Gaasland, samfunnsøkonom og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.

Han vil ikke fjerne importvernet, men redusere det såpass mye at løpende import blir et realistisk alternativ. Importvernet er i dag så høyt på kjøtt, meieriprodukter og mel at det ikke er lønnsomt å importere utenlandske varer, mener han.

– Vi snakker om tollsatser på godt over 100 prosent. Da står man igjen med norske leverandører som eneste alternativ, som bondeeide, Tine og Nortura.

Tollsatsene på meieri- og kjøttprodukter gjør det lite ulønnsomt for utenlandske matvarekjeder å etablere seg i Norge.

– En viktig forklaring er at de ikke kan ta med seg sine etablerte nettverk av leverandører, som ellers forsyner butikkene deres i Europa. Leverandørene er ekstremt viktig for lønnsomheten, både når det gjelder innkjøpspriser og vareutvalg. Hele butikkdriften står og hviler på at varene ikke kjøpes inn for dyrt, da vil kjedene tape marginer, sier han.

Gaasland mener at tollsatsen må senkes betraktelig, og ligge på tilnærmet pris som norske varer. Først da vil det være attraktivt for de utenlandske kjedene å ta fatt på Norge.

– Iceland har stengt butikker

Den engelske frossenvare-kjeden Iceland er et eksempel på nykommere i den norske dagligvarebransjen de siste årene.

Geir Olav Opheim, daglig leder i Iceland, har tidligere fortalt om problemene med å finne gode butikklokaler. Etablerte dagligvarekjeder har klausuler i leiekontraktene som gjør at utleier ikke kan leie ut til konkurrenter.

Iceland annonserte nylig at de legger ned flere butikker i Norge.

Næringsministeren har blitt bedt om å kommentere saken, men har ikke kommet med noe svar. Vi har blant annet spurt om han tror på at utenlandske kjeder vil komme til Norge.