Innlegget begynte som en kritikk av sokneprest Linn Strømme Hummelvolls preken i Bugårdskirken før jul, til et angrep på den norske kirken proppfullt av fremmedfiendtlig retorikk.

Utgangspunktet for bebreidelsen er tydeligvis at Hummelvoll uttrykte forståelse for biskop Gunnar Stålsetts sivilulydighetsaksjon som har satt ny fokus på såkalte «papirløse» eller «illegale» mennesker i Norge. Rett til å forsørge seg er en internasjonal menneskerett og forankret i den norske grunnloven. Men saken Stålsett og Hummelvoll har satt fokus på, handler om mer enn nåværende lovverk.

LES SAKEN HER: – Presten krydret julegudstjenesten med asylaktivisme og oppmuntring til lovbrudd

Det handler først og fremst om reelle mennesker av kjøtt og blod som ikke kan sendes ut av landet, enten fordi hjemlandet ikke vil ta dem imot, eller fordi de kommer fra urolige områder i verden det ikke er forsvarlig å sende dem tilbake til. De lever ofte under svært vanskelige sosiale forhold.

Noen få tyr til kriminalitet, og det er dessverre dem som får avisoverskriftene. De aller fleste av de illegale eller papirløse er i (svart) arbeid. De representerer den mest sårbare gruppen innenfor arbeidslivet – bundet av slavekontrakter og uten de rettighetene fagbevegelsen har kjempet frem på vegne av alle arbeidstakere i landet.

LES OGSÅ: Før Linn (42) ble prest i Sandefjord, jobbet hun i Afghanistan

De er tvunget til å leve under jorden med alt det innebærer av vanskeligheter for både de enkelte, deres familier og storsamfunnet. På lik linje med alle oss andre blir disse såkalte illegale arbeiderne forelsket, de stifter familie og får barn. Disse familiene lever under et enormt press med tanke på at foreldrenes illegale status når som helst kan bli oppdaget, og hele eller (enda verre) deler av familien kastet ut av landet. Illegale eller papirløse arbeidere har ingen rettigheter i Norge.

I USA deltar illegale arbeidere i gatedemonstrasjoner for like rettigheter. Et slikt protesttog hadde vært utenkelig i dagens Norge. Våre illegale er mye mer isolert fra storsamfunnet og lever mye dypere under jorden enn de illegale i USA. Det forteller noe om vårt samfunn. I mange av våre naboland som har en mye lengre innvandringstradisjon, er det tidligere gitt amnesti – en legalisering av visse grupper – i et forsøk på å ta knekken på den svarte økonomien og samtidig rydde opp i ulovlige forhold ved å invitere de papirløse inn i fellesskapet.

Fagbevegelsen har lenge ment at ureturnerbare asylsøkere bør få arbeidstillatelse – alle har rett til å forsørge seg. Den norske kirken og fagbevegelsen har mange felles verdier, og kampen for en lovendring er nå forhåpentligvis øverst på listen over mulige samarbeidsområder. Det hadde vært en god start på året 2020 – eller som Gunnar Stålsett sier «et nådens år».

Politikere på tvers av partigrenser her i landet har klart å skape en ny underklasse av folk i Norge, som ikke kan reise fra landet, men er ekskludert fra det seriøse arbeidsmarkedet. De er dømt til å bli ofre for useriøse arbeidsgivere som misbruker dem, noe som igjen bidrar til å opprettholde den svarte økonomien og svekke fellesskapet. De samme politikerne som har skapt denne situasjonen, må nå virkelig begynne å tenke nytt – en legalisering av de mange papirløse som har vært i landet i lengre tid, er et godt sted å begynne.

ANDRE MENINGER:

Alexandra Larsen finner grunn til å antyde at norske prester kan settes i bås med terrorister? Ja vel. Man skal lese mye vås før ørene faller av.

Det er en slik naivisme i Kirken i dag, at man nesten ikke tror hva man hører. Nå har det altså gått så langt at presten oppfordrer til lovbrudd på selveste julaften.