Er abortdebatten et kaldt gufs fra fortiden?

Abortloven er på ny under debatt. KrFs hovedmål med å sette abortloven på dagsorden igjen er å få ned aborttallene. Vi vil ha et inkluderende og mangfoldig samfunn. Er debatten et kaldt gufs fra fortiden?

DEL

I Aftenposten 30. oktober kan man lese på lederplass: «Behovet for å slå ring om abortloven er sterkt og forståelig. Den har tapt terreng i land vi liker å sammenligne oss med. Men det må være rom for å diskutere hvordan loven står seg i møte med medisinsk og teknologisk utvikling. Muligheten for å bli kjent med fosterets egenskaper stadig tidligere, øker. Vi må diskutere hva det betyr, uten å frykte eller skape inntrykk av at loven står for fall hver gang. Det gagner ikke debatten.

Sterke kvinne- og barnehistorier er blitt presentert i mediene de siste dagene, historier hvor kvinner har tatt ulike valg om deres barn skulle få leve opp eller ei. Andre sterke historier forteller om barn med ulike alvorlige sykdommer og funksjonshemninger som er født og har fått leve opp, noen med og noen uten foreldrenes kjennskap til at de ville komme til denne verden med ekstra behov.

Uansett om KrF vil lykkes med å endre Abortlovens paragraf 2C eller ei, er slike åpne diskusjoner et viktig bidrag for at storsamfunnet skal forstå lovens konsekvens. Konsekvensene for vår egen samtid og en fremtid hvor vi ikke aner hvilke muligheter som åpner seg. Vi trenger å forstå både med hodet og hjertet, slik at vi ikke havner i kynismen, ei heller i romantiserings fallgruver.

Marte Wexelsen Goksøyr, som selv har Downs syndrom og lever godt med dette, forteller til NRKs seere hvordan hun gjennom lovens paragraf 2C føler seg diskriminert og uønsket. Marte tenker på hvert enkelt menneske uansett funksjonsnivå som puslespillbrikker. Hun understreker at vi alle er helt uunnværlige for å gjøre det store samfunnsbildet helt.

Martes mor, Kjersti, betrakter også lovens paragraf 2C som diskriminerende, og hun forteller hvordan hun vant over egne fordommer mot datterens funksjonshemning da hun ble født. «Det gjorde jeg ved at jeg fikk nærhet og fellesskap med Marte». Samtidig understreker hun at man ikke kan legge oppgaven med å sørge for et mangfoldig samfunn til hver enkelt kvinne som står overfor en avgjørelse om de vil bære frem et barn. Det er et for stort ansvar og innebærer for mange tunge omsorgsoppgaver.

Hun hevder at det offentlige ikke gjør tilstrekkelig for at barn med spesielle behov og deres familier kan leve gode liv.

En endring av abortloven alene er ikke løsningen for å få ned aborttallene. Vi må i mye større grad settes oss inn i livserfaringene som de berørte familiene står overfor, både under svangerskapet og etter at barna er født. Både nasjonalt og lokalt er dette familier som trenger større oppmerksomhet og bedre og flere tilrettelagte tiltak enn hva storsamfunnet tilbyr dem i dag.

Marte og Kjersti Wexelsen Goksøyrs betraktninger over livet er uvurderlig for meg som tillitsvalgt for KrF. De bidrar sterkt til at debatten om abortloven blir realistisk, følsom og varm.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags