Alt dette hadde ikke Andebu fått om det ikke var for den nye storkommunen (del 2)

Av
DEL

LeserbrevI Sandefjords Blad 30. juli forteller Høyre-politikerne Lars Viggo Holmen og Tor Steinar Mathiassen om «alt dette hadde ikke Andebu fått om det ikke var for den nye storkommunen». Det de skriver er sannsynligvis riktig, men oversikten de presenterer er dessverre mangelfull. Her er mer vi i Andebu ikke ville fått om det ikke var for den nye storkommunen:

Hvis det ikke hadde blitt noe av storkommunen «nye» Sandefjord så hadde vi i tidligere Andebu kommune sluppet å være med å betale advokatregninger i millionklassen fordi (blant andre) ordføreren (som vi ikke har valgt) tydeligvis ikke likte den nyansatte rådmannen. Vi hadde heller ikke fått en ordfører som bedriver tvilsom personalpolitikk på mobiltelefonen på sen kveldstid. Vi hadde heller ikke måtte betale for «gullavtalen» til tidligere rådmann i Sandefjord. Vi hadde heller ikke fått et arbeidsmiljø i kommuneadministrasjonen som resulterte i sykmeldt kommuneadvokat og bytte av fungerende rådmenn på løpende bånd.

Vi hadde heller ikke fått en offentlig politisk debatt preget av spissformuleringer og personkarakteristikker som er på grensen til ærekrenkende. Vi hadde heller ikke fått politiske prosesser om f.eks. nytt sykehjem som må kunne karakteriseres som en parodi. Og vi hadde heller ikke i samme grad fått følelsen av at personlige kontakter og det å være «innenfor» er det som skal til for å få til politiske beslutninger. Og vi hadde sannsynligvis heller ikke fått en hovedutvalgsleder for miljø- og plansaker som (heldigvis) erkjenner at han har bidratt til mange feil avgjørelser i diverse byggesaker.

Vi var mange som mente at Andebu kommune ikke var levedyktig alene. Med skatteinntekter fra kun vel 5.000 innbyggere hadde ikke kommuneadministrasjonen den nødvendige kapasitet og kompetanse til å drifte en moderne og kompleks kommune. Kommunesammenslåing var derfor viktig for å sikre tjenestetilbud og utvikling. Det virket attraktivt å slå oss sammen med Sandefjord og Stokke, selv om vi visste at Sandefjord kommune ble styrt og driftet på en svært spesiell måte. Mye var bra, men mye var også preget av «gutteklubben» og det å ha de rette kontaktene og posisjonene.

Både politikere og folk flest så likevel at vi hadde en unik mulighet for å skape noe nytt og godt da vi slo oss sammen til «nye» Sandefjord. Fangstmannen fra Hvalfangstmonumentet skulle være symbolet vårt på hva vi skulle få til. Dette var vår store sjanse til å lage en ny kommune som ble en god og attraktiv kommune å bo og jobbe i.

Kommunestyret vi har nå har vi ikke valgt. Det er satt sammen av politikere fra de tre tidligere kommunene. Og dette ikke-valgte kommunestyret har virkelig klart å torpedere flere av mulighetene vi hadde til å lage noe nytt. Det er imponerende hvordan flere av kommunepolitikerne våre nesten systematisk har klart å ødelegge den visjonen både de og vi innbyggere hadde om «nye» Sandefjord. Og dessverre gjelder dette politikere på tvers av både posisjon og opposisjon, og på tvers av tidligere kommunegrenser.

8. og 9. september kan du og jeg stemme på det nye (og egentlig første folkevalgte) kommunestyret i «nye» Sandefjord kommune. Da må vi huske på at det er lov å kumulere og stryke kandidater. Selv om partiene har nominert kandidater de mener bør velges, så kan vi velgere endre dette ved å ikke gi vår tillit til politikere som ikke ønsker eller evner kommunens beste.

Jeg tror fortsatt at det er håp for «nye» Sandefjord, men da må vi enten ha en del nye politikere eller så må flere av de vi allerede har virkelig skjerpe seg.

Til slutt: Lars Viggo og Tor Steinar (jeg bruker bare fornavn siden det er den nye trenden i Sandefjords Blad), det dere beskrev var stort sett riktig, og dere hadde også vett nok til å ta med opposisjonen i posisjonens skryteliste. Samarbeid på tvers er nødvendig for å utvikle «nye» Sandefjord. Hvis dere i framtida planlegger å tenke slik, skal jeg vurdere å kumulere politikere som dere. Godt valg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags