Redd matjorda på Øvre Gokstad

Hvis vi skal greie å være delvis selvforsynte og produsere egen mat, eksempelvis i en krisetid, er det avgjørende at vi har matjord.

Hvis vi skal greie å være delvis selvforsynte og produsere egen mat, eksempelvis i en krisetid, er det avgjørende at vi har matjord. Foto:

Av

Nylig presenterte Landbruksdirektoratet ferske tall som viser at stadig mindre dyrkamark har blitt bygd ned de siste årene. I 2015 vedtok Stortinget et jordvernmål om at det årlig ikke skal forsvinne mer enn 4000 dekar. Målet skal innfris innen 2020. I fjor forsvant 3561 dekar. Det betyr at vi har nådd målet før tiden.

DEL

LeserbrevDette er gode nyheter, selv om flere med rette mener at målsettingen var for slapp. Norge har lite jordbruksareal sammenlignet med mange andre land. For å sikre matproduksjonen er det derfor viktig med et sterkt jordvern, kombinert med bedre utnyttelse av tilgjengelige jordbruksarealer.

Matjord er en knapp og svært viktig ressurs. Det kan ta 1000 år å danne et godt lag matjord, og den er i praksis en ikke-fornybar ressurs. Tre prosent av det norske landarealet er dyrkamark. En tredel av dette er matjord – altså jord det kan dyrkes mat i. Hvis vi skal greie å være delvis selvforsynte og produsere egen mat, eksempelvis i en krisetid, er det avgjørende at vi har matjord. I framtida er det ikke sikkert vi har like stor tilgang til andre lands matfat. Med så lite jordbruksareal vi har i Norge, er det viktig å ta vare på den dyrkamarka vi har.

I gjeldende kommuneplan for gamle Sandefjord legges det til rette for en rekordnedbygging av matjord. En del av denne nedbyggingen kommer som følge av utbygging av nytt dobbeltsporet jernbane, men mye går tapt til boligformål. Sørby/Virik jordene er eksempel på god matjord som Høyre med samarbeidspartnere har sørget for at er tapt for alltid.

Kommunesammenslåingen har gitt oss tilgang på arealer og gjør det lettere å bevare matjorda, dette er kanskje et av de viktigste ja-argumentene for sammenslåing av Andebu, Stokke og Sandefjord. Samtidig ser vi at avsatt areal til boligreserve, 7300 boliger frem 2030, i nye Sandefjord kommune er urealistisk høyt. Derfor reduseres nå kommunens boligreserve til et mer realistisk antall boenheter i forbindelse med ny kommuneplan. Da er det helt naturlig for oss i Sandefjord Arbeiderparti å sikre matjord.

I formannskapet 4. juni, i en sak knyttet til ny kommuneplan forslo jeg å tilbakeføre matjorda på Øvre Gokstad fra å være avsatt til boligformål til LNF (landbruks-, natur- og friluftsområder). Forslaget om å redde matjorda på Øvre Gokstad ble vedtatt med minst mulig margin, 10 mot 9 stemmer. Høyre og FrP stemte imot.

I etterkant av dette har grunneier Anders Bettum og utbygger JM Norge protestert og de rasler med sabler for et mulig erstatningskrav mot kommunen. Jeg har full forståelse for at Anders Bettum er skuffet over at han ikke får lov til å bygge ut dette området, men å redde den gode matjorda på Øvre Gokstad er viktigere for samfunnet enn Bettums ønske om økonomisk gevinst.

Det endelige vedtaket skjer i kommunestyret i september da kommuneplanen skal vedtas. Kommunestyret står da helt fritt til å gjøre slike endringer. Hovedregelen i plan- og bygningsloven er at det offentlige kan styre samfunnsutviklingen, og gjøre endringer vederlagsfritt. Vi kommer ikke til å la oss påvirke av en trussel om erstatningssøksmål, og vil jobbe for at et flertall i kommunestyret er med å redder denne viktige og gode matjorda.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags