Arbeidstakere med høyere utdanning er mangelvare i Vestfold og Telemark

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Horten er den eneste kommunen i fylket som scorer bedre enn landsgjennomsnittet, når vi teller innbyggere med minst fire års høyere utdanning. Hvorfor skal vi være bekymret?

11, 5 prosent av arbeidsstokken i Norge har minst fire års høyere utdanning. Tallet for Vestfold og Telemark er bare 6,6 prosent. Samtlige kommuner i fylket, med unntak av Horten (13 %) ligger under landsgjennomsnittet. Disse tallene kommer fram i NHOs kommune-NM 2020. NHO har rangert norske kommuner og fylker etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringslivet, demografi, kompetanse og kommunal økonomi. Dessverre kommer Vestfold og Telemark fylke ikke godt ut på flere av indikatorene. Tall fra SSB viser at det fortsatt er færre unge i regionen som velger å ta høyere utdanning. Denne trenden må vi snu.

Avgjørende for utvikling
Hvorfor skal vi være bekymret for at det ikke er flere høyt utdannede innbyggere i regionen? Jo, fordi høyt kvalifiserte arbeidstakere er viktig for kvaliteten i det kommunale tjenestetilbudet (utdanning, helse, omsorg) og for næringslivets konkurranseevne. Og det vil bli enda viktigere for vår evne til å utvikle privat og offentlig sektor, slik at vi lykkes med å opprettholde et samfunn som legger til rette for at alle innbyggerne kan leve gode liv. Med kompetanse skal vi møte kjente utfordringer: Et arbeidsliv i endring som følge av digitalisering og automatisering, redusert sysselsetting, klima- og naturkrisen, behov for nye energikilder og en aldrende befolkning med større behov for helsetjenester, for å nevne noen.

Teknologiske endringer, digitalisering og grønn omstilling stiller nye krav til kunnskap og kompetanse. Et land med høye kostnader må dessuten ha et høyt kunnskapsinnhold i varer og tjenester for å være konkurransedyktig. Det forutsetter at stadig større deler av arbeidsstokken har utdanning på høyt nivå.

Universitetet bidrar til utvikling
I 2018 ble Universitetet i Sørøst-Norge virkelighet, basert på en sammenslåing av de tidligere høyskolene i Telemark, Vestfold og Buskerud. Forskjellen mellom en høyskole og et universitet ligger blant annet i de ansattes kompetanse og at institusjonen i tillegg til å gi utdanning av høy kvalitet, i større grad engasjerer seg i forskning, utviklingsarbeid og innovasjon. Dette kommer både studentene, næringslivet og privat sektor til gode. Vi må utdanne for å møte et arbeidsliv og samfunnsliv som er i rask endring, og som stiller stadig høyere krav til kunnskap og kompetanse for å bidra til omstilling.

Universitetet skal møte de store samfunnsutfordringene med kunnskap og kompetanse som bidrar til praktiske løsninger, strukturelle endringer og nye tenkemåter. En tydelig dedikasjon til FNs bærekraftsmål skal prege faglige aktiviteter.

USN legger stor vekt på samarbeid med privat og offentlig sektor. Vi gjennomfører forskningsprosjekter sammen med kommuner og næringsliv. Vi inviterer også representanter fra privat og offentlig sektor til å være med når nye læreplaner skal lages. Studentene skal møte innovative undervisningsformer og utfordrende studier tett koblet til arbeidslivets krav og behov.

Kunnskapen blir i regionen
USN har åtte campuser i Vestfold og Telemark og i tidligere Buskerud fylke. Undersøkelser viser at unge voksne ofte bosetter seg i området der de har tatt utdanningen sin, og bidrar til vekst og utvikling lokalt. USN vil fortsette å arbeide tett med offentlig og privat sektor i regionen. Vi vil også i sterkere grad tilby etter- og videreutdanning som er tilpasset de lokale og regionale behovene.

Høyere utdanning er et gode for den enkelte, men det er også et gode for samfunnet. Et høyt antall innbyggere med universitetsutdanning resulterer i et sterkere næringsliv og gode offentlige tjenester. En viktig del av USNs samfunnsoppdrag er derfor å bidra til at flere unge fra regionen vår velger å ta en høyere utdanning, og at voksne arbeidstakere kan få oppdatert kunnskap.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken