Norge og atomvåpenforbudet, et spørsmål om politisk vilje

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det er ingen juridiske hindre i veien for at Norge slutter seg til FNs atomvåpenforbud. Det vil styrke Norges posisjon som fredsnasjon og øke global sikkerhet. Men det vil skape reaksjoner blant andre NATO-land. Atomvåpenforbudet strider mot NATOs strategiske konsept. Likevel kan det finnes måter å slutte seg til atomvåpenforbudet også innenfor NATO. Til syvende og sist er det et spørsmål om politisk vilje.

Dette er  konklusjonen i rapporten som i dag ble lansert av den norske delen av den Internasjonale kampanjen for et atomvåpenforbud (ICAN) Det er en alternativ utredning til rapporten som regjeringa vil komme med i midten av oktober.

Rapporten er skrevet av dr. juris Gro Nystuen og forskerne Kjølv Egeland og Torbjørn Graff Hugo som er blant landets fremste eksperter på internasjonal lov og nedrustning.

Fra motstanderne av atomvåpen-forbudet blir det hevdet at avtalen er verdiløs så lenge atommaktene ikke har skrevet under. Det var klart allerede da FN vedtok forbudet med massivt flertall. Formålet med avtalen var å lage en norm, å stigmatisere atomvåpnene, i stedet for at atomvåpen i dag er et prestisjesymbol for noen land. Det kan bidra til et klima for nedrustning.

Norge har ingen juridiske forpliktelser som vanskeliggjør en tilslutning til forbudet. Men forbudet i avtalen mot å mot oppmuntre til bruk av atomvåpen er problematisk, fordi vi støtter NATOs strategiske konsept som innebærer bruk av atomvåpen. I den opprinnelige avtalen om oppretting av NATO–Atlanterhavspakten–er atomvåpen ikke omtalt. NATOs strategiske konsept er ikke juridisk bindende, men om vi signerer et forbud er det et signal om at konseptet ikke lenger gjelder for Norge. Det vil ikke bli tatt vel imot av andre NATO-land.

Det er likevel handlingsrom. Vi kan bruke sin vetorett neste gang NATOs strategiske konsept skal diskuteres, og dermed splitte NATO. En annen mulighet er å bruke såkalte fotnoter, der Norge kun distanserer seg fra den del av NATOs konsept som bryter med atomvåpenforbudet. En siste mulighet er å signere forbudet, men vente med å ratifisere, altså gjør det til gjeldende lov i Norge.

Å stille seg utenfor avtalen, har en politisk pris, f eks at vi får plass i FNs sikkerhetsråd. Å skrive under avtalen har en politisk pris innad i NATO. Til syvende og sist er det et spørsmål om politisk vilje, og ambisjoner når det gjelder atomnedrustning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken