Nå har det sporet helt av – det er ingen skjenkekultur i AUF og Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet: Jeg aldri har vært vitne til noe mer edruelig enn når AUF og Ap samles for å skape morgendagens politikk, skriver Tony Christensen (innfelt).

Arbeiderpartiet: Jeg aldri har vært vitne til noe mer edruelig enn når AUF og Ap samles for å skape morgendagens politikk, skriver Tony Christensen (innfelt).

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Den siste tiden har det kommet fram en del ugrei informasjon om en kultur i Arbeiderpartiet som det ikke står særlig respekt av. Tillitsvalgte har oppført seg krenkende og upassende. Særlig Trond Giske har vært i hardt vær – det skulle bare mangle.

DEL

MeningerJeg har lenge vurdert om jeg skal la dette være en litt klein sak som diskuteres på pauserommet i jobben der man blunker litt ekstra til meg fordi mine nære bånd til AUF og Arbeiderpartiet aldri har vært hemmelig. En diskusjon som ofte kan trekke merkelige paralleller mellom seksuell trakassering og partiets politikk.

Jeg vet at det ikke nødvendigvis er ment sånn, men det er slik det oppleves. Det synes å være gjeldende også i kommentarfeltene på sosiale medier og i avisene. Jeg har også vurdert om jeg skal la ilden slukke seg selv, som den med tid og stunder sikkert vil. Samtidig har jeg tenkt på om ting må oppklares. Nå, som ting har sporet så av, ser jeg det som absolutt nødvendig å si noe.

Det tegnes et bilde av at man i AUF blir skjenket på partiarrangementer av partimedlemmer (partiet betyr Arbeiderpartiet, og partimedlemmer er voksne medlemmer av partiet). At det er en skjenkekultur der ungdommer, også under 18, blir servert flytende lykke. Det er enkelthistorier fra enkelte plasser.

Jeg var fylkessekretær for AUF i tre år. Som fylkessekretær har man blant annet ansvar for å organisere og tilrettelegge arrangementer i sitt fylke. AUF har et klokkeklart regelverk mot alkohol. Alle arrangementer skal være rusfrie. Flere fylkeslag har vedtak om at dette også skal gjelde for partiarrangementer. Om ikke i lokale vedtekter, så i lokalstyrevedtak og fylkesstyrevedtak som fattes i forkant av arrangementer der dette ses på som nødvendig.

Årsaken til dette er at organisasjonen (AUF og Ap) ønsker å gjøre det trygt for ungdom å delta i hele partiet. Fra lokale medlemsmøter, sosiale arrangementer, til årsmøter og landsmøter. I Vestfold var det alltid tett dialog mellom AUF og partiets fylkeslag i forkant av arrangementer og demokratiske organer. Det var viktig for AUF, og det var viktig for Arbeiderpartiet. Det er det ennå.

Enkelte vil ha det til at man bør være redd for å sende barna sine på AUF-arrangementer i lys av varslene. At man aldri ville ha sendt tenåringen på et event i regi av AUF og Arbeiderpartiet, fordi det er vill festing og man står i fare for å bli trakassert. Det er leit og sårende, fordi min erfaring (fra Vestfold, spesielt) er at både AUF og Arbeiderpartiet er opptatt av å gjøre politikk gøy, spennende og trygt for alle. Jeg vet at det er slik i andre fylkeslag også.

Like sårende er det fordi jeg som tillitsvalgt og ansatt i AUF aldri har vært vitne til noe mer edruelig enn når AUF og Arbeiderpartiet samles for å skape morgendagens politikk. Når andre er på fest, sitter AUF-erne i møter, diskuterer politikk og skaper den fremtiden de tror mest på. Det er sårende fordi det i Vestfold eksisterer en tydelig gjensidig forventning om respekt for partidemokratiet, engasjementet og grensene vi har.

Det samarbeidet har vært gull, og det nekter jeg å tro at er unikt for Vestfold. Det som har skjedd, er utilgivelig. Men det gjenspeiler verken AUF eller Arbeiderpartiets politiske prosjekt. Det er ikke den tillitsvalgtes handlinger som utformer politikken til partiet alene. Ikke la én mann, eller enkeltpersoner som tar ræva valg, være avgjørende for om du er enig med politikken til partiet. Det er ikke sånn at det er de tillitsvalgte som bestemmer hva som er greit eller ikke, politikken eller hvordan ting skal være. De er valgt til å forvalte vedtak og tillit. Brytes dette, er det den tillitsvalgte som må gå, ikke politikken.

Det er ikke Giske-saken som ligger bak dette innlegget. Det er det feilaktige bildet som tegnes av kulturen i AUF og Ap. Jeg kjenner meg ikke igjen. Det betyr ikke at shit never happens. Det betyr at det hører med til unntakene, ikke til regelen. Eller i dette tilfellet – kulturen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags