I stedet for å forsøke å score billige politiske poenger, burde vi heller ha fokus på hva vi kan lære

Borgeskogen: Flyttingen av bedrifter til Borgeskogen frigjør arealer til boliger og handel der disse bedriftene tidligere var lokalisert, og mye tungtrafikk slipper å passere gjennom byene, skriver Nils Ingar Aabol. Foto: Olaf Akselsen

Borgeskogen: Flyttingen av bedrifter til Borgeskogen frigjør arealer til boliger og handel der disse bedriftene tidligere var lokalisert, og mye tungtrafikk slipper å passere gjennom byene, skriver Nils Ingar Aabol. Foto: Olaf Akselsen

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

I de siste ukene har det i SB vært en debatt mellom John Ivar Liverød (Ap) og Tor Steinar Mathiassen (H) om Borgeskogen næringsområde. Som ofte ellers i slike debatter blir dessverre et viktig tema offer for politisk retorikk, og det aktuelle temaet blir unyansert belyst. Liverød ser ut til å mene at Borgeskogen nærmest er uten positive konsekvenser. Mathiassen derimot omtaler det samme næringsområdet som ett av «de beste» i hele Vestfold. Men han unnlater å si noe om hva han mener med «best». «Best» for hvem og i forhold til hva?

DEL

MeningerDebattantene hevder at deres parti er det eneste som vet hva som er god næringspolitikk. Ifølge Mathiassen (SB 14.9.18) vil bedriftene i Sandefjord kommune gå svært usikre tider i møte hvis Ap fikk bestemme. Slik er det selvsagt ikke. Undertegnede var Ap-ordfører i Stokke i åtte år. Etter beste evne forsøkte jeg i denne tiden å følge opp det gode arbeidet som var nedlagt av min forgjenger, Per Eivind Johansen (H) , og Ole Johan Olsen i daværende Prosjektfinans A/S.

Jeg tror ikke at eksisterende eller nye bedrifter på Borgeskogen oppfattet at oppfølgingen av næringslivet ble dårligere i den perioden Ap hadde ordførervervet. Mathiassen sier (SB 26.09.18) han kjenner bedriftene på Borgeskogen. Det tror jeg ham på i, og med at mange av dem var etablert i gamle Sandefjord kommune. Det at bedrifter i Sandefjord valgte å flytte til tidligere Stokke kommune, kan skyldes mangel på arealer i den gamle kommunen, men det kan også være at høyrestyrte Sandefjord ikke evnet å legge forholdene godt nok til rette for at bedriftene skulle bli i Sandefjord.

Nils Ingar Aabol.

Nils Ingar Aabol.

Ifølge Mathiassen (26.09) må det være spesielt trist for undertegnede at Liverød påstår at Borgeskogen har hatt liten verdi for tidligere Stokke kommune. Nei, jeg blir verken overrasket eller lei meg over Liverøds påstand. Helt fram til kommunesammenslåingen 1.1. 2017 var det nemlig i noen grad belegg for det Liverød hevder. I en rapport, «12-kommunesamarbeidet i Vestfold – Hva har regionale næringsområder betydd for Vestfold?» (Rambøll Norge A/S 2008), er konklusjonen helt klar: Borgeskogen har betydd mer for Vestfold fylke enn for vertskommunen Stokke.

Og Liverød har rett i at det i 2008 bare var en forholdsvis liten prosent av de sysselsatte på Borgeskogen som også bodde i Stokke (ca. 17 prosent), noe som ga ditto lave skatteinntekter i forhold til totalt antall ansatte på Borgeskogen. Men verden står ikke stille, og virkeligheten er ikke den samme i 2018 som i 2008. I og med at Stokke, Andebu og Sandefjord har blitt én kommune, er det langt flere av dem som jobber på Borgeskogen, som nå også bor i vertskommunen. Argumentet om at Borgeskogen gir lave skatteinntekter til vertskommunen, gjelder altså ikke i samme grad som tidligere.

Liverød hevder altså med en viss rett at Borgeskogen fram til 2017 ga Stokke kommune beskjedne skatteinntekter. Men å måle viktigheten av Borgeskogen for Stokke bare ved se på skatteinntektene, blir altfor snevert. Mange bedrifter og ansatte på Borgeskogen benytter lokale leverandører av ulike varer og tjenester. I tillegg vil ansatte bosatt i andre kommuner enn Stokke, til en viss grad gjøre sine innkjøp i Stokke, noe som gir Stokke sentrum et større kundegrunnlag.

Et annet perspektiv på Borgeskogen er egendekningen av arbeidsplasser. Etableringen av Borgeskogen førte til at Stokke fikk en egendekning av arbeidsplasser på linje med flere av de større bykommunene i Vestfold. For innbyggerne i tidligere Stokke kommune betød det at tilbudet på alternative arbeidsplasser ble større.

Utviklingen av Borgeskogen har også gitt synergieffekter i forhold til infrastruktur. Før næringsområdet ble etablert, var veiforbindelsene mellom Stokke sentrum og Arnadal svært dårlige. Utviklingen av Borgeskogen førte til at fylkesveien mellom sentrum og de vestre delene av Stokke i to etapper fikk en helt ny trase og en vesentlig standardheving. Den nye veien var et spleiselag mellom Stokke kommune, bedriftene på Borgeskogen og Vestfold fylkeskommune. I den pågående diskusjon om ny Kodalvei burde dette samarbeidet være noe å ta lærdom av. Det samme gjelder plasseringen av framtidige næringsarealer i forhold til trasévalg for denne veien.

I nevnte 12K-rapport fra 2008 sies det at «dersom Borgeskogen, eller et område med tilsvarende egenskaper, ikke var blitt etablert, ville det sannsynligvis hatt flere uheldige konsekvenser: Vestfold ville ha mistet mulighetene til å opprettholde og skape mange nye arbeidsplasser. Det ville blitt satt stort press på saksbehandlingsapparatet i enkeltkommuner og fylkeskommune (...) i form av enkeltutspill for å planmodne næringsarealer. Næringsområder ville presset seg fram som klattvise byggeområder (…). Konsekvensen ville blitt dårligere arealforvaltning (…)»

Når en skal vurdere hvor vellykket Borgeskogen har vært/er, må man se hele bildet. I tillegg til å se på konsekvensene for vertskommunen, må man også spørre hva dette regionale næringsområdet har betydd for Vestfold og den enkelte bedrift. Likeens er det viktig å spørre hva slags konsekvenser det har for de områdene bedriftene flytter fra. Flyttingen av bedrifter til Borgeskogen frigjør arealer til boliger og handel der disse bedriftene tidligere var lokalisert, og mye tungtrafikk slipper å passere gjennom byene. Dette gir god miljøeffekt og økt trafikksikkerhet.

Vi er inne i en periode i kommunepolitikken der vi skal vedta ny Kommuneplan, ny Strategisk næringsplan og fylkeskommunen reviderer Regional plan for bærekraftig utvikling. I arealinnspillene til Kommuneplanen har vi spesielt bedt om forslag til næringsområder. I stedet for å forsøke å score billige politiske poenger burde vi i disse viktige prosessene heller ha fokus på hva vi kan lære av at vi har hatt et regionalt næringsområde på Borgeskogen siden begynnelsen av 1990-tallet.

Kilde: «12-kommunesamarbeidet i Vestfold – Hva har regionale næringsområder betydd for Vestfold?» (Bjarke Anderson, Rambøll Norge A/S 2008»)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags