Jeg beklager, kolleger!

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Jeg var i bursdagsselskap en kveld. Det ble snakk om hvor dyrt det er med håndverkere, og en av damene fortalte om en leilighet i Oslo som skulle pusses opp og at de hadde holdt igjen penger fordi det ikke ble ferdig, det var noen lister som ikke ble montert. Jeg er jo ikke helt sikker, men det hørtes ut som at det var snakk om kontant betaling. Håndverkeren så de ikke mere til, han gjorde seg ikke ferdig og fikk derfor ikke summen de hadde holdt tilbake fortalte hun – så han hadde jo penger nok. «Det er håndverker en skulle vært.» - sa hun til slutt.

DEL

LeserbrevHva skal man si? Jeg burde holdt en tordentale om både svart arbeid, seriøsitet, moral, håndverk og litt av hvert. Jeg beklager. Men jeg var i bursdag, jeg kjente ikke så mange og jeg ville ikke ødelegge kvelden for venninnen min. Det var heller ingen av de andre som sa henne imot og samtalen tok en annen vending over på andre temaer. Hva de andre tenkte om dette vet jeg ikke. Selv tenkte jeg mye på dette etterpå: Sånn er det, det går an å sitte i et selskap og prate om at du benytter deg av tvilsomme håndverkere uten at noen reagerer.

Jeg undrer meg. Er det kanskje sånn at det «ikke er så farlig» helt inn på kontorene i Stortinget? Er det sånn at denne problematikken med arbeidskriminalitet er noe vi bare må leve med? Vi i bransjen har prøvd å fortelle om ville tilstander i årevis. Vi har fått til svar at vi må rydde opp i egne rekker, vi kan ikke få ROT fradrag av uviss grunn, vi har sett noen halv-lamme tiltak som ikke fungerer noe særlig bli innført og vi har fulgt opp så godt vi har kunnet.

Bransjen selv har tatt grep, og nå har vi Byggebransjens Uropatrulje i Trondheim, Tipssamarbeid i Bygningsgruppen i Bergen og Medbyggerkampanjen i Vestfold. Vi viser at vi vil ha en seriøs håndverksbransje. Vi samarbeider med Skatteetaten, Arbeidstilsynet og politiet. Det er laget regler for innkjøp av tjenester som det offentlige bør følge for å sikre bruk av seriøse aktører. Det strammes inn, og samarbeidet mellom det offentlige, bransjen og etatene gjør at det blir mere og mere vanskelig å være useriøs innenfor disse rammene. Dette håper vi blir resultatet.

Det må da være lov å undre seg – hvor blir det av dem da, de som ikke er helt «innafor» i bransjen? Det være seg norske eller utenlandske – blir de bare borte fra markedet? Kan det tenkes at de ser at privatmarkedet ser fristende ut – det er jo meget sannsynlig. Se opp nå borettslag, sameier, gårdeiere og andre private aktører! Dere må bestemme dere for at dere skal bruke seriøse firmaer. Dette må dere finne ut av selv, fordi det ikke finnes et register som gir deg svaret – og det er helt sant. Hvis vi tenker oss at flere og flere ønsker å handle hvitt og bruke en fagmann som kanskje til og med har lærlinger, så finnes det ikke et system eller en ordning som vedkommende kan henvende seg til. Det er jo litt rart, det ville vært naturlig å tenke seg at det burde være lagt til rette for at det er enkelt å finne fram til dette i dag.

Dette med svart og useriøst arbeid – det er ikke så sexy å snakke om det, det er vel heller litt kjedelig og uinteressant. Det er kanskje derfor det aldri kommer helt opp på toppen av agendaen politisk. Vi kan ikke avskaffe svart arbeid med en ny helt egen lov. Det er jo allerede kriminelt, men kjenner vi noen privatpersoner som har blitt tatt for å betale svart? Nei, det gjør ikke jeg i hvert fall.

Å forandre holdninger er et vanskelig arbeid som tar tid, men en ting er sikkert, og det er at hvis vi ikke tar tak i dette nå, og tar innover oss at dette er et samfunnsproblem som må håndteres – da skjer det ikke så mye. Det er ikke særlig imponerende at vi har høyt profilerte politikere – en Jonas og en Fabian – som har benyttet seg av useriøse aktører privat. Dette er jo gammelt nytt nå, men på nettet dukker disse sakene opp fortsatt, og vi undres over at det ikke fikk noen konsekvenser for dem at de betalte svart og sendte penger til utlandet når huset og hytta ble malt. Jeg mener ikke å henge noen av disse to, men dette er prakteksempler på at det «ikke er så farlig».

Jeg beklager kollegaer, at jeg har vært feig. Men det er slutt med det nå.

Jeg skal begynne å si ifra – og jeg skal si det høyt. Ikke be meg i bursdag hvis du ikke tåler det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags