Carlsenkvartalet er så viktig for så mange i Sandefjord at den bør bli et vesentlig tema i den kommende kommunevalgkampen

Av

Det har vært mange innlegg i avisen om Carlsenkvartalet og engasjementet er stort, til og med med innbyggerinitiativ. Saken er behandlet to ganger i planutvalget, og av de 19 som sitter der er det bare undertegnede som to ganger har stemt imot den planen som nesten ingen av innbyggerne i Sandefjord vil ha. Jeg er alene, men føler meg av den grunn ikke ensom i denne saken.

DEL

MeningerInnleggene fra Tor Steinar Mathiassen (H) og Karin Virik (V) har helt motsatte konklusjoner når det gjelder kommunens mulighet til å ta tilbake tomten. Etter min oppfatning spiller dette ingen rolle for selve saken om hvordan kvartalet skal se ut og hva som skal skje der i fremtiden.

Fri i forhold til avtalen

Kommunestyret står helt fritt. Årsaken til at dette ikke spiller noen rolle, er at plan- og bygningslovens system er at det ikke kan inngås privatrettslige avtaler som binder reguleringsmyndigheten, som her er kommunestyret, til en bestemt regulering. Med andre ord, forslagene fra Hjertnes Eiendom kan avvises eller endres, og kommunestyret skal som øverste reguleringsmyndighet ikke ta hensyn til hva som skjer eller ikke skjer etterpå. Kommunestyret skal bare ta hensyn til de byplanmessige og reguleringsmessige forholdene på tomta. Hvilke avtaler som er inngått er utenforliggende hensyn, som altså ikke skal tas hensyn til i selve reguleringssaken.

En trussel

Tor Steinar Mathiassen (H) sier i sitt innlegg at dersom vi ikke vedtar planen omtrent slik den er, så vil tomta bli liggende brakk til 2051. Dette er et eksempel på hensyn som ikke skal spille inn ved den reguleringsmessige vurderingen i kommunestyret. Dette er en trussel som dessverre går hjem i Høyres gruppe, men hvor altså Karin Virik (V) er uenig i den rettslige delen av saken. Som sagt spiller dette ingen rolle for reguleringssaken, og i alle tilfelle har en kommune ingen problemer med å kvitte seg med en festekontrakt på egen eiendom, dersom det mot formodning skulle blir et problem. Der er jeg også enig med innlegget til Thomas Blix med overskriften «La oss tenke oss litt om». Det er ikke noe hast med å bygge ned Carlsenkvartalet. Men Blix kommer dessverre med et spark til det tidligere havnestyret og påstår at det er de som har sovet i timen.

Havnestyret sov ikke i timen

Havnestyrets rolle: Grunnen der Carlsenkvartalet ligger, ble i sin tid utfylt av havnevesenet i forbindelse med etableringen av Kamfjordkaia på utsiden. Havnevesenet var den gangen statlig, og havna har i alle år hevdet eiendomsretten til dette arealet. Men i 1991, i forbindelse med at festeavtalen til Carlsen gikk ut, ble spørsmålet om fornyelse tatt opp i havnestyret, og de sov ikke i timen, men forlangte tomta tilbake med 6 mot 1 stemmer. Som kjent gikk det ikke slik da saken kom i formannskapet, og den videre historien har Karin Virik (V) fortalt om i sine innlegg.

Hva nå? Denne saken er så viktig for så mange i Sandefjord i tillegg til utviklingen av Kilgata, at denne saken bør bli et vesentlig tema i den kommende kommunevalgkampen. På den måten kan alle innbyggerne i kommunen få sagt sin mening om utviklingen av byen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags