Vil du ha dette som nabo? Datalagringssenter avgir enorme mengder varme

DATALAGRINGSSENTER: I forslaget til reguleringsplan for datalagringssenteret er det ingen krav om energigjenvinning, skriver Tore Nysæther. Illustrasjon: Illustrasjon: Norconsult

DATALAGRINGSSENTER: I forslaget til reguleringsplan for datalagringssenteret er det ingen krav om energigjenvinning, skriver Tore Nysæther. Illustrasjon: Illustrasjon: Norconsult

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Det spesielle med et datalagringssenter, er at det slipper ut kolossale mengder varme. Senteret på Stokkemyra skal forsynes med elektrisitet via tre-fire høyspentlinjer, og fullt utbygd skal senteret bruke 120 millioner watt. Dette er opplysninger fra sakspapirene. I sakspapirene opplyses det også at det blir mye spillvarme, men det blir ikke opplyst om hvor mye varme som blir avgitt. Det har ikke Statkraft regnet ut.

DEL

MeningerVarmen som blir avgitt fra senteret, tilsvarer energien i et Altakraftverk. Altakraftverket tar ut energi ved at 30 m3 vann pr. sekund faller 185 meter ned til turbinene. Det lager mye elektrisk energi, og like mye energi skal brukes og slippes ut som varm luft i Stokke.

Omregnet til varm luft på 50 grader tilsvarer dette anslagsvis 4000 m3 pr. sekund om sommeren (ved +25 grader) og 2000 m3 pr. sekund om vinteren (ved -15 grader).

4000 m3 luft på 50 grader skal slippes ut hvert sekund! Hvordan vil dette påvirke det lokale klimaet i nærheten av anlegget? Det har ikke Statkraft tenkt på.

Det skrives i sakspapirene at man kan energigjenvinne denne varmen. Da har de neppe tenkt på at dette er meget store volum luft. Et gartneri vil bli fylt med varm luft i løpet av et sekund. Man kan antakelig fylle alle gartnerier i Vestfold i løpet av et minutt!

Energigjenvinning av slike dimensjoner er svært krevende. Jo da, man kan ta ut litt av energien, men det blir likevel bare promiller av den energien som skal slippes ut.

Og hvorfor skal datalagringssentre bygges i Norge? Jo, det er fordi at vårt kjølige klima egner seg til «naturlig kjøling». Norge gjør seg lekker ved å tilby «naturlig kjøling» og fornybar energi.

I forslaget til reguleringsplan for datalagringssenteret er det ingen krav om energigjenvinning. Det ville redusert mulighetene til å få prosjektet.

Tore Nysæther.

Tore Nysæther.

Mangelfull konsekvensutredning: Forurensningslovens §6 beskriver hva som regnes som forurensing. I punkt 4 står følgende: «påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet.»

Men er det noe i konsekvensutredningen som ikke er beskrevet, så er det nettopp varme. Konsekvensutredningen er rett og slett mangelfull på dette punktet.

Det planlegges et nytt boligfelt 600 meter fra senteret, og Stokke IL har snøproduksjon og skiløyper 2 km unna senteret. Av hensyn til disse to virksomhetene er det absolutt nødvendig å undersøke hvordan det lokale klimaet kan bli påvirket. Det er mulig at virkningene er bagatellmessige, men det er også mulig at virkningene kan være merkbare.

I konsekvensutredningen blir det beskrevet flere metoder for å gjenvinne varme. Problemet er at ingen av metodene er egnet for så store energimengder som har så «lav» temperatur som kjølelufta fra et datalagringssenter har.

Et gjenvinningsanlegg for så store varmemengder vil bli ekstremt dyrt. Norge er som skapt for «naturlig kjøling», og det er det som gir Norge et fortrinn.

Rådmannen setter derfor ingen krav til utbygger om at det skal være varmegjenvinning.

Alle forslag til bruk av «spillvarme» framsettes kun for å gjøre prosjektet mer «spiselig».

Dersom det skulle bli et krav om energigjenvinning, ville det blitt så kostbart at hele prosjektet hadde blitt urealistisk. Det er ikke lett å energigjenvinne energimengder tilsvarende et Altakraftverk.

Selve energigjenvinningen krever også energi. Anslagsvis 30 MW, og da er vi kommet opp i et effektbehov for hele anlegget på ca. 150 MW.

Forurensningsloven:

  • * Forurensningsloven betrakter varme som en forurensning.
  • * Forurensningsloven pålegger tiltakshaver å konsekvensutrede alle mulige skadevirkninger.
  • * Forurensningsloven pålegger tiltakshaver å arrangere offentlig møte hvor eventuelle problemer skal framlegges.
  • * Forurensningsloven pålegger tiltakshaver å vurdere alternative plasseringer.
  • Disse punktene har Statkraft glemt å ta opp.

Datalagringssenteret i Stokke skal avgi denne varmen som varm luft på anslagsvis 50 grader. Denne varmen skal avgis hele året og døgnet rundt, enten det er -15 grader midt på vinteren eller +25 grader om sommeren, enten det er vindstille eller kuling, enten det er natt eller dag, enten det er hetebølge eller ekstrem kulde.

Har du lyst til å ha en nabo som har 60.000 varmeovner stående på hele året?

Da kan du bli nabo til det nye datalagringssenteret som planlegges i Stokke. Det er ikke sikkert at du vil merke det, men om sommeren vil hetebølgene kunne bli ekstra varme i nærheten av anlegget. Og antall «tropenetter» vil kunne være høyere enn det det normalt vil være.

Dette er forhold som burde vært vurdert i konsekvensvurderingen. Dessverre er ikke lokalklimatiske virkninger nevnt.

Plassering av et datalagringssenter: Et datalagringssenter bør legges der hvor det er overskudd av fornybar energi.

Energien som trengs for å drifte et datalagringssenter, bør komme fra sol- eller vindenergi, som er bygd spesielt for å drifte slike anlegg, eller fra vannkraftverk som har overskuddsenergi, og ikke ved å ta energien ut fra et etablert energimarked.

Et datalagringssenter bør legges der hvor avgitt varme ikke forårsaker problemer, det vil si et sted hvor det blåser mer enn i Stokke.

Naturvernforbundet kan ikke med sikkerhet vite om et utslipp av disse varmemengdene vil føre til lokale klimaendringer. Det er utbyggers ansvar å undersøke det før spaden settes i jorda.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags