Deja-vu!

Av

Jeg skriver dette innlegget fordi jeg kjenner til hva frykt kan skape.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hva uvissheten gjør med oss. Hva det betyr å stå uten penger og mat i flere måneder. Hva redsel betyr. Men jeg også vet at jeg lever og at det jeg opplevde en gang er over, og at det ikke varer evig. Jeg står her i dag og på nytt får «deja vu», opplever på nytt nesten samme scenario, men denne gangen i en annen form.

Det at mine to søster, mamma og jeg flyktet 13. april fra Mostar til Croatia var vondt den gangen. Det ble sagt at kvinner skal vekk til sikrere sted, bare for noen få dager. Noen dager ble til 6 måneder. Ingen kunne sikkert si eller bekrefte når krigen kom til å bli ferdig. Vi hadde ingen kontakt med min far, min forlovede eller venner som var igjen i Mostar etter vi dro fra byen. Vårt liv var satt på vent. Livet til pappa og forloveden var i fare. De kunne ikke forlate byen. Portforbudet ble innført, telefonlinjer brutt. Lite mat og bombing preget hverdagen til de i Mostar. De visste at vi hadde det trygt, men vi hadde ingen anelse om de var i live. Slik levde vi i uvitenheten i ca. en måned etter at vi forlot byen.

Påsken nærmer seg, og jeg tenker på denne situasjonen vi er i nå er at: I forhold til tidligere generasjoner under krigen og hvis vi tenker enda lenger tilbake i historien da man måtte vente på brev for å vite om nære og kjære har det bra så er vi heldige siden: Vi kan ringe til hverandre og spør hvordan det går.

Vi holder både møter, skoleforedrag, og mange jobber utføres hjemmefra med dagens nye teknologi. Det vil si at vi har det lettere med bedre vilkår og tilrettelegging, når man skal tenke på kommunikasjon. Jeg vet ut ifra mine erfaringer at alt går over. At så lenge fornuften er med oss, klarer vi å holde ut til alt dette er over. Jeg er positiv, og vet at norsk optimisme ikke dør ut.

Jeg ønsker å takke alle leger, sykepleierne, hjemtjenester, lærerne, vaskedamene, butikk medarbeidere, matbransjer og alle som utfører viktige jobbene i disse tider. Jeg vil også takke alle de som er rammet av situasjonen enten økonomisk eller helsemessig for all tålmodigheten. Hold ut, ingenting varer evig. Jeg ønsker dere alle en riktig god påske!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken