DELK har vist, og viser fortsatt, at deres skoler bør avvikles

DELK: Vi har dessverre ikke noen statistikk å lene oss på, men det er i dag mange forhold som gir grunn til å hevde at oppvekst og skolegang i DELK har ført til betydelig mer depressive lidelser med basis i religiøse og eksistensiell temaer, skriver artikkelforfatterne.

DELK: Vi har dessverre ikke noen statistikk å lene oss på, men det er i dag mange forhold som gir grunn til å hevde at oppvekst og skolegang i DELK har ført til betydelig mer depressive lidelser med basis i religiøse og eksistensiell temaer, skriver artikkelforfatterne. Foto:

Av

Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) har sendt beklagelse til 2.300 tidligere elever. Tidligere elever står fram og forteller om vonde opplevelser og traumer som har gitt varige plager. Menigheten ønsker å legge alt dette bak seg, og ber om fornyet tillit for ikke bare å fortsette, men også utvide driften. Menighetens grunnsyn tilsier at diskriminering fortsatt skjer. Har ikke menigheten da vist at de ikke fortjener den tilliten?

DEL

MeningerDELK-skolene har en lang historie som strekker seg helt tilbake til 1860-tallet. Våre oldeforeldre var aktive deltakere i dette. Fanget i et kristensyn der veien til fortapelse var kort, fant de ikke den offentlige skolen sine læreplaner tilfredsstillende.  De mente at økt kunnskap ville øke faren for å bli påvirket av den syndige verden, og derfor måtte barna skjermes. Skoler ble etablert og senere også egen menighet som fikk navnet Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (i dag i dagligtale kalt DELK). De hadde nok edle mål for sine barn, men ettertiden har vist at isolering og et strengt kristent hierarki ikke var noen god vei å gå. 

Menighetens beklagelse har satt i gang reaksjoner. Vi har lest en del historier, og snakket med folk vi vokste opp med, og er skremt over hvor mye smerte og skader folk sitter igjen med, også 40–50 år etter skolegangen. Folk er sinte, og forteller om langvarig behov for profesjonell hjelp og behandling for å få dette på avstand. Det fortelles om grov trakassering, fysisk avstraffing og seksuelle overgrep. Samtidig er det mange som meddeler at de opplevde barne- og ungdomstiden som god. Vi er overrasket over hvor mange som selv nå når ytringsfrihet, toleranse og fri tenkning regnes som viktige samfunnsverdier, ikke tør å kritisere menigheten og skolene offentlig. De er redde for å bli utstøtt av familien og bli utsatt for personangrep fra medlemmer av menigheten, samtidig som vi har ni års utdannelse i å tie om nettopp dette. Dette miljøet er så innarbeidet og infiltrert i familier, at det å melde seg ut av menigheten, blir omtrent som å melde seg ut av familien.

Vi har dessverre ikke noen statistikk å lene oss på, men det er i dag mange forhold som gir grunn til å hevde at oppvekst og skolegang i DELK har ført til betydelig mer depressive lidelser med basis i religiøse og eksistensiell temaer. Kanskje lidelsene er størst hos dem med foreldre som var mest «lojale» mot menighetens ledere, lære og direktiver.  Mye forskning viser hvilke skader som påføres barn som vokser opp i strenge og lukkede kristne miljøer. DELK kan betegnes som et slikt miljø. Menigheten har siden oppstarten hatt svært mye fokus på at foreldre skal isolere barn fra «den verdslige verden» og med egne skoler har de i stor grad lykkes med det.  Sosial tilhørighet og nærhet til lokalsamfunnet er viktige og grunnleggende forutsetninger for våre barn. Det bygger fellesskap, identitet og sosial kapital. Barn som sendes bort for å gå på en annen skole, blir outsidere i lokalsamfunnet. Vi som var elever ved DELK sine skoler, har virkelig fått føle det. 

Det har vært en etablert kultur for lojalitet til ledelsen. På den måten kunne det reageres mot dem som protesterte mot streng praksis eller reagerte på lærers trakassering av sine barn. De gikk «den verdslige verdens ærend». Kritikk mot de eldstes forordninger ble oppfattet som et svik mot menigheten. Dette var til og med nedfelt i menighetens konstitusjon: «de eldste skal ha tilsyn med alt i kirken, for eksempel medlemmenes daglige forhold og omstendigheter» Dette ble fjernet så sent som i 1998. Fortsatt har prestene og ledelsen i menigheten stor innflytelse på hvordan skolen skal drives, det framkommer klart og tydelig i gjeldende Strategi 2018 – 2021. (Se DELKs hjemmeside.) 

Dette ga gode handlerom for ledere og lærere som likte å utøve makt. Vi husker dem godt, og kan navngi dem det gjelder. De fikk holde på med å spre skrekk og redsler i flere tiår, og særlig barna fikk lide på skolene.

Statlige myndigheter har hatt ulike former for kontroll av slike skoler i mange tiår, og vi spør: så de ikke hva som skjedde på disse skolene, eller var de redd for å gripe inn av hensyn til religionsfriheten?  At DELK-miljøet nå er blitt mer åpent, er utvilsomt en positiv utvikling, og bra for barna. Små skoler gir også bedre mulighet for at barn blir mer sett, og mobbing blant elevene er lettere å avdekke og forhindre. Men menigheten har fortsatt et grunnsyn som blant annet diskriminerer både homofile og kvinner. Hvorfor ønsker menigheten å drive skoler? Er formålet å overføre disse grunnverdiene til skolebarna? Selv om metodene for opplæringen er mer humane enn tidligere, er de fortsatt på tvers av verdigrunnlaget til samfunnet for øvrig.

I utkast til lov om tros- og livssynssamfunn foreslår Kulturdepartementet at trossamfunn som rammer andres anke-, samvittighets- og religionsfrihet, kan nektes tilskudd. De mener også at trossamfunn som «organiserer eller oppmuntrer til oppvekstvilkår for barn som er klart skadelige, skal nektes tilskudd». Det påpekes at det siste punktet skal ramme krenkelser som ikke nødvendigvis er lovbrudd, men likevel alvorlige nok til at tilskuddet bør trekkes tilbake. Det som nå framkommer om overgrep, trakassering og at mange har slitt tungt med stygge åpne sår etter sin tid på DELK skoler, er nettopp det departementet sikter til. Vi registrerer også at justisminister T.M. Wara nylig uttalte «Ytterliggående kristne trossamfunn som diskriminerer for eksempel homofile, eller bruker vold, skal slås ned på» (ABC nyheter 15.8.18).

Nå som endelig behandling av loven er utsatt, er det naturlig at departementet vurderer om DELK oppfyller kravene til å få offentlig støtte til å drive skoler. Vår klare oppfatning er at DELK har vist, og viser fortsatt, at deres skoler bør avvikles.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags