Gå til sidens hovedinnhold

Tanker etter Kirkemøtet 2017 - et historisk kirkemøte!

Artikkelen er over 4 år gammel

Tirsdag 31. januar erklærte jeg som hoveddirigent Kirkemøtet 2017 for avsluttet. Årets kirkemøte har behandlet saker med variert innhold fra ny dåpsliturgi og fastsetting av liturgisk musikk, til budsjett, arbeidsgiverorganisering og digital satsing.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Men den saken som gjorde Kirkemøtet 2017 til et historisk kirkemøte, var vedtaket i vigsel og forbønnsliturgi saken. Sammen med et solid flertall av Kirkemøtets medlemmer ( 83 mot 29 stemmer) stemte jeg for forslaget, gledet meg og feiret at homofile og lesbiske nå kan gifte seg i Den norske kirke.

Både gjennom fjorårets og årets kirkemøte har jeg latt meg berøre av historiene til kirkemøtemedlemmer som har kjent på skam over den de er og opplevd utestengelse fra fellesskapet. Men jeg har også lyttet til dem som strever med å finne bibelsk begrunnelse for det veivalget kirken nå har tatt. For meg er årets vedtak en viktig seier for menneskeverdet, likebehandling og i tråd med hvordan Jesus møtte mennesker, men jeg vet at vedtaket smerter og utfordrer andre, også mange i Tunsberg bispedømme.

Under kirkemøtet bygges det broer mellom mennesker gjennom samtaler, arbeid i komiteene, gudstjenestefellesskap, tårer og latter. På broen står det nå 83 kirkemøtemedlemmer, deriblant mange av landets biskoper, som åpner kirkedøra for kjærligheten og ekteskapsinngåelse for alle mennesker. Dette rommet er også åpent for de 29 medlemmene som stemte imot forlaget og for alle andre som tror at kirkedøra er stengt for dem.

Vedtaket om vigsel for likekjønnede par har allerede trådt i kraft, og det første paret er viet i Hamar bispedømme. På lokalt plan må vi nå videreføre de gode brobyggerprosessene som ble gjort på kirkemøtet, slik at ansatte i kirken og medlemmene i folkekirken kan oppleve at det er plass for dem enten de jubler, slik jeg gjør nå, eller kjenner på uro over endringen.

Fra min plass i bispedømmerådet vil jeg fortsette dialogarbeidet og på den måten bidra til å utvikle folkekirken. Mitt mål og mitt ønske er at de som søker til kirken en vanlig søndag eller for dåp, vigsel eller gravferd skal møte en åpen, raus og inkluderende kirke, og som arbeidsgiver representant ønsker jeg også at de sammen verdiene skal gjelde for alle ansatte.

Fra min plass i bispedømmerådet og kirkemøtet, vil jeg fortsette å jobbe for at verdien åpenhet, raushet og inkludering skal prege Den norsk kirke i Tunsberg.

Kommentarer til denne saken