Den uformelle diskrimineringen

MENN OG KVINNER: Det å lese boken «Hvem sa hva» har gjort meg fortvilet.

MENN OG KVINNER: Det å lese boken «Hvem sa hva» har gjort meg fortvilet.

Av

Jeg leste i januar Helene Uri (2018) sin bok, «Hvem sa hva». En tankevekkende bok om språk og kjønn. En bok som satte meg i stand til å se den uformelle diskrimineringen av kvinner som foregår i samfunnet vårt. En diskriminering som er forankret i språk og kultur, og derfor vanskelig å oppdage ved første øyekast.

DEL

LeserbrevHar du for eksempel tenkt på hvilke ord vi bruker for å beskrive modighet og feighet? Helene Uri kan opplyse oss om at de fleste ord som omhandler det å være modig og tøff er knyttet til kjennetegn ved mannen. Eksempelvis: «manne seg opp», «ha baller», «sette seg hårete mål». Ord knyttet til det å være kvinne er ofte negativt ladet, «kjøre som ei kjerring», «kaste som ei jente», eller det fantastisk engelske ordet «pussy», der det kvinner har mellom beina beskriver feighet, til sammenligning med menns modige «baller» (og seriøst dere, det er vel ingen steder menn er mer sårbare enn akkurat mellom beina?).

Menn velger menn

Et av de mest irriterende poengene i denne boken, er hvordan menn velger menn fremfor kvinner. Det vises til en undersøkelse, der Uri har gjennomgått en haug med nekrologer, og finner ut at menn i 88 % av tilfellene skriver om andre menn. Kvinnene derimot skriver cirka like mye om kvinner som de gjør om menn. Denne fordelingen gjentar seg på flere områder, og gir et inntrykk av at menn stort sett interesserer seg for andre menn. De leser mannlige forfattere og velger seg aller helst mannlige samtalepartnere. Jeg vet ikke om jeg kjenner meg igjen i disse beskrivelsene, ettersom jeg har menn rundt meg som stort sett velger bøker og samtalepartnere ut fra felles interesse og ikke kjønn. Eller er jeg naiv her? Det er godt mulig, hvis vi skal tro på det Harald Eia skriver i kronikken «menn som elsker menn» (NRK, 1/11.2015). Der sier han det rett ut, menn er mest interessert i andre menn og sånn er det. Teksten er morsom, treffende og alt i alt strålende skrevet. Dessverre betyr min ros lite for Harald, den er i beste fall hyggelig, men Harald sammenligner den med rubler. Rosen fra en mann er visstnok som dollar.

Det å lese boken «Hvem sa hva?» har gjort meg fortvilet. Det jeg hadde av håp for mine medsøstre, har transformert seg om til et veldig sinne. De feministene som sier at vi kvinner må velge kvinner, har et poeng. Men hvis menn er overrepresentert i så å si alle fora (bortsett fra det som blir ansett som kvinnens sfære: hjemmet, shopping, sminke, kropp, barn, omsorg ol.), vil kvinnene aldri ha en sjanse. Bare se på komiprisen, der åtte av åtte priser gikk til menn. I juryen satt det ti menn og seks kvinner. Det er et enkelt regnestykke. Menn velger menn, og kvinner velger begge deler – i en slik jurysammensetning vil ikke kvinner ha nubbesjanse, statistisk sett i alle fall.

Ulike muligheter

Jeg var på et arrangement med Helene Uri og Peder Kjøs nylig. Mot slutten av dette arrangementet fikk Peder et spørsmål om hva han som psykolog trodde at denne forskjellsbehandlingen gjorde med jenters selvtillit. Og det er et interessant spørsmål. Det fikk meg til å tenke på den reklamen fra DNB angående likelønn. Der får en gutt og en jente hver sin kopp med godteri tilsvarende lønnsforskjellene mellom menn og kvinner. Gutten får betydelig mer godteri i koppen enn jenta. Etterpå fikk de beskjed om at det er slik lønnsforskjellene i Norge er. Lønn er en ting, men det vantro uttrykket i ansiktet på jenta som fikk mindre, er en annen. På hvilket tidspunkt forstår jentene at de er mindre verdt? Når skal de opplyses om at færre kommer til å lytte til dem, at de ikke vil få muligheten til de beste jobbene, at når alt kommer til alt er de annenrangs borgere?

Og ikke si at vi har like muligheter når det ikke er sant. Ett eksempel er hvordan kvinneandelen i symfoniorkestre i Norge og enkelte andre land har økt etter at prøvespillingen nå foregår bak et forheng. Kanskje peker dette mot at en generell anonymisering av jobbsøknader hadde vært hensiktsmessig. Et annet eksempel som underbygger et slikt tiltak er en amerikansk undersøkelse fra 2012. Forskerne i denne undersøkelsen lot vitenskapelige ansatte vurdere en søknad om å bli laboratorieassistent. Ansettelsesrådene fikk søkere med like kvalifikasjoner, men det ble variert i forhold til om søkeren var mann eller kvinne. Det viste seg at menn ble vurdert som mer kompetente og egnet for stillingen til tross for at kvalifikasjonene var identiske. De mannlige kandidatene ble også tilbudt høyere begynnerlønn! Eller hva med den unge, amerikanske forfatteren Cathrine Nichols? Hun sendte manuset sitt til forlag i mannens navn og fikk flere svar enn da hun brukte sitt eget navn. Til og med tilbakemeldingene var ulike på det nøyaktig samme manuset: Mens kvinnen skrev «vakkert og poetisk», ble tilbakemeldingene til mannen «smart, velkomponert og spennende».

Alle disse eksemplene viser at vi dømmer på bakgrunn av kjønn, bevisst eller ubevisst. Og så lenge det fortsetter slik, så har gutta et bedre utgangspunkt for å lykkes. Til tross for at jentene gjør det bedre på skolen, får menn bedre betalte jobber. Guttene er kanskje tapere på skolen, men de er fortsatt vinnere i arbeidslivet. Når alt kommer til alt, hva er viktigst? Karakterene på grunnskolen, eller resten av arbeidslivet?

Det er viktig at vi vet om denne typen diskriminering, at vi er bevisste på den måten kjønn påvirker valgene våre. Jeg vil at alle skal ha like muligheter, og da må vi snakke om det som skaper forskjellene.

Det som gir meg håp er alle de hardtarbeidende kvinnene der ute som står opp for seg selv, som våger å snakke høyt og kreve taletiden sin. Fortsett å ha spisse albuer og ta opp det rommet dere trenger for å være frie og betydningsfulle. Jeg heier på dere alle sammen!

Heldigvis finnes det også menn der ute som heier på oss, ellers ligger vi tynt an, statistisk sett.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags