Dyrebeskyttelsen i Sandefjord og alminnelig folkeskikk

Av
DEL

LeserbrevEn gang i sommer dukket det opp en liten katt i hagen vår her i Sandefjord. Den virket veldig bestemt på å slå seg til, så vi tok oss av den, mens vi forsøkte å finne ut av hvor den hørte hjemme. Ukene gikk, men ingen eier meldte seg, og siden det er helsemessige problemer med dyrehold for oss, valgte jeg å henvende meg til Dyrebeskyttelsen Norge Sandefjord for råd. Det skulle jeg ikke gjort.
Etter en innledningsvis hyggelig mottagelse, ble saken håndtert av en meget uhøflig og anklagende person. Jeg ble fortalt i klartekst at jeg ved å ivareta katten, var juridisk ansvarlig for dens videre ve og vel, inkludert eventuelle besøk hos veterinær. Og at det ikke går an å finne ut at det ikke passer å ha katt etter så lang tid.
Så det eneste jeg oppnådde med å be dem om råd, var å sitte igjen med svart samvittighet for å ha passet en bortkommen katt gjennom sommeren. Dyrebeskyttelsen har sikkert kompetanse på dyr, men å behandle folk på et dannet vis er tydeligvis en fremmed disiplin.
Så moralen må bli, stadig i følge Dyrebeskyttelsens anvisning: Finner du et bortkomment dyr. Lat som ingenting, og overse dyret, for da kan ingen påføre deg uønsket ansvar. Noen hjelp fra dem som skal beskytte dyrene kan du i alle fall ikke regne med.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags