Kompensasjon viktigere enn vind-veto?

Ådne Naper (SV)

Ådne Naper (SV) Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Skal vi ha mer fornybar energi? Glem bortfall av konsesjonskraft. Glem overkjøring av kommunene. Veien til mer grønn kraft går gjennom sterke lokalsamfunn.

De to viktigste tiltakene for mer produksjon fra vind og vann, er: 1) en garanti for lokal kompensasjon for avståelse av areal til vindkraft, og 2) økt skjermingsrente for vannkraftprodusentene.

I dag forbindes vindkraft med en uvettig nedbygging av naturen. Og hovedsaklig sier kommunene nei til vindkraft på grunn av naturinngrep. Men kan vi hindre dette ved å endre de økonomiske vilkårene for utbygging?

En gjennomgang av 297 høringssvar fra norske kommuner og fylkeskommuner til NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft og NOU 2019:16 «Skattlegging av vannkraftverk» (kraftskattutvalget), viser at lokal kompensasjon for vindkraft tilsvarende som for vannkraft, og økt skjermingsfradrag i grunnrenteskatten for kraftselskapene, er de to viktigste tiltakene for å produsere mer fornybar energi fra vann og vind.

Om kommunene får noe igjen for å avstå velegnet areal, kan det redusere presset på sårbare naturområder. Blant de kommunene som svarer til både NVE og kraftskattutvalget, påpekes behovet for lokal kompensasjon av hele 86 prosent. Til sammenligning peker 38 prosent på behovet for større lokal medvirkning i konsesjonsprosessene i sine svar til NVE.

Høringssvarene gir verdifull innsikt i kommunenes holdning til fornybar energi. 88 prosent av kommunene og fylkeskommunene er negative til vindkraft, og samtlige er negative til endringsforslagene fra kraftskattutvalget.

Det dagens regelverk for vindkraft har til felles med forslagene til kraftskattutvalget, er nettopp bruddet med samfunnskontrakten mellom lokalsamfunn og utbygger, og bruddet med prinsippet om at naturressursene skal forvaltes av fellesskapet. Og dette har bidratt til dagens høye konfliktnivå ved vindkraftutbygging.

Kommunenes innstilling til kraft er faktisk langt mer konsekvent og teknologinøytral enn statens. Det høringssvarene til NVE og kraftskattutvalget viser, er nettopp at kommunene ønsker å basere regelverket for vindkraft på den demokratiske fellesskapsforvaltningen vi har bygget vannkraften på. I dag baserer staten seg på markedet i utbyggingen av vindkraft.

Om vi skal trekke en lettvint slutning ut av dette, så kan vi si at fellesskapsforvaltningen gir oppslutning, og markedstenkningen skaper konflikt. Derfor må all framtidig produksjon av fornybar energi gå gjennom sterke lokalsamfunn. Om staten ønsker vindkraft, så bør de heller sette kommuner og fylkeskommuner i stand til å etablere eierskap gjennom tilskuddsordninger, framfor å subsidiere privat og utenlandsk eierskap.

Om skatter og avgifter er til hinder for fornybar energi, er det staten som i såfall må vike fra sine inntekter gjennom avgrensing av grunnrenteskatten på stor vannkraft. Kompensasjon for naturinngrep kommer vi ikke utenom. Da er det bedre å gi kraftselskapene en høyere skjermingsrente fra grunnrenteskatten, slik at de kan bygge nye vannkraftprosjekter uten å bli beskattet på gjelden de pådrar seg. På den måten vil grunnrenteskatten igjen bli en skatt på superprofitt ut av naturressursene, og ikke en skatt på låneopptak, slik det fort blir i dag. Dette vil styrke de kommunalt eide kraftselskapene, framfor å flytte penger fra selskapene til staten.

Og det vil gi oss mer fornybar energi.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.