Er det slik at kritikerne vil tilbake til den gamle modellen der rektor var nærmeste overordnede til alle lærerne, og den «privatpraktiserende» læreren? Det er neppe til elevenes beste!

Av

Jeg har med interesse fulgt skoledebatten i Sandefjord kommune de siste ukene og årene. Jeg kjenner ikke så godt til undervisningsetaten i Sandefjord utover det som blir omtalt i Sandefjords Blad og diskusjoner med lærere og ledere som jeg kjenner som jobber i Sandefjordsskolen. Jeg er heller ikke partipolitisk engasjert, så mine betraktninger blir av mer generell karakter.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Betraktninger til et stadig angrep på organisasjonsstrukturen som har avdelingsledermodellen forundrer meg. Denne modellen er innført for mange år siden i de fleste kommuner og fylkeskommuner, og kritikerne har ikke så langt jeg har fått med meg, kommet med noen alternativer.

Er det slik at kritikerne vil tilbake til den gamle modellen der rektor var nærmeste overordnede til alle lærerne, og den «privatpraktiserende» læreren? Det er neppe til elevenes beste!

Yrkesgruppen lærere er ikke noe annerledes fra andre yrkesgrupper - lærerne trenger også ledere som veileder, diskuterer og følger opp hverdagen sammen med sin leder.

Jeg tror de fleste av oss har opplevd lærere som ikke fungerer så godt. Er det ikke da naturlig at man har en ledelse som kan veilede og ta seg av slike utfordringer? Er ikke elevenes læringsutbytte det viktigste? Dette har ikke noe med mistillit til lærerne å gjøre.

Selvfølgelig er det slik i skolesektoren som i alle andre virksomheter, det er dårlige ledere og det er dårlige lærere - men det har lite med organisasjonsstrukturen å gjøre.

Det er også en realitet at i store organisasjoner er det medarbeidere som ikke klarer å innordne seg i et system og er misfornøyd med det meste. Så fra tid til annen er det nødvendig for en leder å være en tydelig leder.

"Jeg tror de fleste av oss har opplevd lærere som ikke fungerer så godt. Er det ikke da naturlig at man har en ledelse som kan veilede og ta seg av slike utfordringer? Er ikke elevenes læringsutbytte det viktigste? Dette har ikke noe med mistillit til lærerne å gjøre.


Et tilbakevennende tema er stadig kritikk av at elevene blir testet og kartlagt for mye. Det kan sikkert forekomme i noen tilfeller, men hvordan skal lærerne kunne tilpasse undervisningen sin til den enkelte elev hvis lærerne ikke vet kunnskapsnivået til den enkelte elev i klassen? Opplæringsloven er klar på at elevene skal ha undervisning ut i fra sine forutsetninger og at de har rett på utbytte av undervisningen som blir gitt. Det er her avdelingsledermodellen er en god løsning, og er med på å sikre et godt læringsutbytte for den enkelte elev og med eleven i sentrum. Dette er en krevende øvelse for lærerne, men helt nødvendig for å lykkes godt i klasserommet.

Jeg skjønner heller ikke kritikken av målstyringsmodellen. Hvordan i all verden kan man styre uten klare mål? Hvor havner man da? At Sandefjordskolen skal være landskjent for sin fryktkultur og dårlig ledelse, faller vel på sin egen urimelighet. Lokallederen i skolelederforbundet og de skolelederne jeg har snakket med, avkrefter dette med den store søkningen av lærere til Sandefjordsskolene.

Sandefjordsskolene har også hatt en jevn og god økning i resultatene de siste årene, og ligger godt an i forhold til snittet i gamle Vestfold og landsgjennomsnittet.

Norsk skole har faktisk hatt en veldig positiv utvikling over hele landet de siste 15-20 årene, selv om det er forskjeller innad i skoler, mellom skoler, kommuner og fylkeskommuner. Men ingen tvil om at det blir gjort mye godt arbeid i skolene våre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken