I Sandefjord blad 9.juli kan vi lese at det er et gryende opprør mot barnevernet, Advokat Ann-Iren Skjelbred støtter dette oppropet. Hun forteller hun opplever mange overgrep av barnevernet.

La meg først slå fast at barnevernspedagogene i Akademikerforbundet støtter en saklig og god debatt om hvordan barnevernet i Norge kan bli bedre. Vi er opptatt av å sørge for å styrke grunnutdanningen, legge til rette for fagutvikling og at barnevernet har tilstrekkelig ressurser til å gjøre en grundig og god jobb. Vi ønsker en saklig debatt om barnevernet og mener at alle kommuner burde ha aktive lokalpolitikere og fagpersoner som er i dialog om å skape det beste barnevernet for kommunenes barn. Det er i kommunene de viktige rammene for et godt barnevern legges.

Barnevernspedagoger utgjør den største yrkesgruppen i barnevernet. Vi jobber etter prinsippet om barnets beste og har et barneperspektiv på de vurderingene som fattes. Det er vår jobb å legge til rette for at også barnets perspektiv blir synlig, tatt på alvor og vektlagt i beslutningene som vedrører deres liv. Barnevernet er først og fremst til for barn

Advokat Skjelbred bruker som eksempel på barnevernets maktmisbruk at far blir sendt i fengsel og at mor blir fratatt omsorgen for barna. Dette eksempelet handler ikke om jobben barnevernet gjør. Barnevernet har ikke ansvar eller innflytelse over politiets metoder. Det er det politiet som har. Når hun i samme eksempel sier at mor blir fratatt omsorgen og at dette er en dobbel straff for foreldrene forteller det meg at hun ikke har forstått barnevernets funksjon eller mandat. En omsorgsovertagelse er ikke en straff selv om det kan oppleves slik for foreldrene. En omsorgsovertagelse handler om barnets behov for omsorg. For barnet kan det være livsnødvendig å få andre omsorgsbetingelser. For barnet skal omsorgsovertakelsen sikre retten barn har til å motta god omsorg når foreldrene ikke er i stand til å yte denne omsorgen selv.

Barnevernet har selvsagt samtaler med barn. Jeg sier selvsagt fordi det på ingen måter er lovstridig. Det er nødvendig og lovpålagt for å sikre at barnets perspektiv kommer frem. Samtaler med barn skal selvsagt dokumenteres i barnevernssaken. Slike samtaler er avgjørende for å få et bilde av hvordan barnet opplever livet sitt. Å legge til rette for samtaler slik at barnet føler seg trygge og ivaretatt er barnevernsarbeiderens ansvar. Barnevernet avhører ikke barn. De snakker med dem. Dommeravhør er i en helt annen prosess, nemlig i en straffesak, og det burde advokat Skjelbred vite.

Barnevernets arbeid er basert på og styres av de til enhver tid lover og forskrifter som fastsettes av lovgiver. Disse rammene regulerer også i hvilken grad barnevernet kan gripe inn i privatlivets sfære og den gir partene i en barnevernssak fullt innsyn. Vi er ikke utøvere av en hemmelig tjeneste, men er underlagt taushetsplikt som er fastsatt i loven. Barnevernets ansvar strekker seg til å undersøke forholdene, innhente opplysninger, gjøre barnevernfaglige vurdering og eventuelt komme med et forslag til tiltak. I de aller fleste saker lykkes vi å samarbeide med barn og foreldre for å skape nødvendig endring. Det er ikke barnevernet som fatter vedtak om omsorgsovertakelse, det er fylkesnemnda som har vedtaksmyndighet i saker om omsorgsovertagelse.

En debatt om barnevernet må først og fremst handle om hvordan barna skal bli ivaretatt best mulig og hvordan barn skal sikres best mulig omsorgsbetingelser. Det er for mange eksempler på barn som er blitt værende i for dårlige omsorgssituasjoner over for lang tid. Vi må i større grad gjøre det enklere for barn å snakke med barnevernet og lettere å si ifra om det som er vanskelig for dem. Så hilser vi en debatt om hvordan vi kan styrke kompetanse og bemanning i barnevernet velkommen. Det bør være en viktig sak for høstens valgkamp.