Grønn havn?

Av
DEL

LeserbrevFremover blir en av de største jobbene for kommunen å redusere Co₂ – utslipp. Og Sandefjord kommune har som mål å redusere utslippene sine med 40 % på 10 år – uten hjelp av klimakvoter.

Det er mye – til sammenligning har vi redusert utslippene med 10 % de siste 6 årene. Så vi skal gange innsatsen med litt over 4 for å komme i mål. Og hvor kan vi kutte for å oppnå best effekt av tiltakene vi setter i gang med?

Om vi ser på de store utslippspostene i kommunen er de to klart største sjøfart og veitrafikk. Om vi ser på utviklingen de siste årene ser vi at mens veitrafikk har en sakte nedgang, har sjøtrafikk hatt en betydelig oppgang i vår kommune. Og hva har skjedd de siste årene? Jo, ferjetrafikken har økt med Fjord Lines inntog i byhavna.

Politikken i Sandefjord kommer i mye større grad enn før til å handle om hvilke tiltak som settes inn for å redusere kommunens klimapåvirkning. Og her kommer spørsmålet vi som sandefjordinger må stille oss. Trenger vi så heftig ferjetrafikk i byen vår?

Jeg lurer på om politikerne i Sandefjord ville tillatt flere seilinger om de hadde visst hvor stor påvirkning dette ville ha på kommunens totale utslipp av klimagasser. Hadde de også vurdert dette den gang dette ble behandlet, og med kunnskap om de forpliktelsene vi har i tida som kommer, kan det hende flertallet hadde tenkt seg om og vurdert det annerledes. Og det er kanskje ikke nok at kravene som er stilt ved konsesjonstillatelse gjør at ferjene antakelig kan redusere utslippene med 9.800 tonn Co₂, når utslippene likevel farger kommunens klimaregnskap veldig rødt? Nå varer konsesjonen til 2025. Og da har vi mulighet til å ta grep. Jeg er spent på hvilke diskusjoner vi vil få på veien.

Og det er her MDG vil bidra inn i kommunens politikk. Å minne på, og sette i mente at alle beslutninger vi gjør også må veies og måles i hvordan de påvirker kommunens klimapåvirkning. Det handler om strategi og planer fram i tid, og de mindre og konkrete tiltakene som matsvinn og gummigranulat. Men vi må ikke glemme de store og tunge områdene, og sørge for at ikke røde tall i klimaregnskapet kommer som jula på kjerringa gang på gang. Så da kommer jeg med en oppfordring til alle oss folkevalgte i perioden vi har foran oss; kan vi huske på å vurdere sakene vi har foran oss ikke bare ut fra de svarte tallene, men også de grønne – ikke bare der vi må, men også der vi kan? Det gjøres best med et skikkelig klimaregnskap.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags