Jeg reagerer på den nedsettende og spottende omtalen av Strømstadlinjen som «spritferjer». Den viser forakt for alle de gode lønnsmottakerne som jobber om bord og i land

FERJENE: Ferjevirksomheten på indre havn bør fortsette etter 2025. Det skal mye til før jeg skifter standpunkt, skriver Bjørn Hoelseth. Foto: Jan Roaldset

FERJENE: Ferjevirksomheten på indre havn bør fortsette etter 2025. Det skal mye til før jeg skifter standpunkt, skriver Bjørn Hoelseth. Foto: Jan Roaldset

Av

Debatten om hvorvidt Sandefjord fortsatt skal være internasjonal ferjehavn etter 2025 har blusset opp igjen.

DEL

MeningerEt utspill fra det lokale Arbeiderpartiet har i realiteten satt spørsmålstegn ved flere hundre arbeidsplasser, og en hel lokal næring er i spill. Partiet tar ikke noe standpunkt, men ønsker en «samfunnsøkonomisk analyse» der fordeler og ulemper ved ferjedrift blir veid opp mot hverandre. Deretter skal man konkludere. Det høres tilforlatelig ut, for hvem ønsker ikke å basere sine standpunkter på kjensgjerninger og nøkterne vurderinger? Men man kan stille spørsmålet om hvorfor partiet ikke har forlangt dette ved tidligere korsveier. Er situasjonen annerledes nå?

Utspillet kan lett føre til usikkerhet, kanskje frykt, i mange hjem, og den tilstanden kan vare i flere år framover. Arbeidsplassen, lønnsinntekten, trygghetsfølelsen er ikke noe selvsagt lenger. Dersom flere partier i kommunestyret følger samme linje, altså lar utfallet i saken være et resultat av et samfunnsøkonomisk regnestykke, utvides og forlenges usikkerheten blant dem saken angår.

Undertegnede mener vi langt på vei har et tilstrekkelig faktagrunnlag til å konkludere raskere enn det Arbeiderpartiet legger opp til. Sunn fornuft og tall og informasjon fra kommunale budsjetter og dokumenter er et godt sted å begynne allerede nå. En analyse kan være grei å gjennomføre, den kan også bekrefte det standpunktet man har.

Bjørn Hoelseth.

Bjørn Hoelseth.

Hovedtillitsvalgt i Color Line, Ronny Øksnes, opplyser at nær 600 av hans medlemmer på sjø og land bor i Sandefjord. De skatter her, forbruker sine inntekter her og bidrar på andre måter til fellesskapet. Det må veie tungt i regnestykket. Arbeidslinjen er noe alle partier slutter opp om.

Som «næringspolitiker» i kommunestyret mener jeg vi bør tenke oss svært godt om før vi stenger havna og setter bom for en lokal næring. Det har ingen ting med nostalgi og lokale sjøfartstradisjoner å gjøre, men en realistisk tilnærming til noe helt grunnleggende i hverdagslivet: trygghet for arbeid og inntekt. Næringsvennlighet.

Så er spørsmålet: Dersom et flertall i kommunestyret nedlegger ferjehavna, hva vil man i så fall sette inn i stedet? Jeg vil ikke godta noe luftig og idealistisk svar om «grønne arbeidsplasser», «høykompetente næringer», «innovasjon», «gründervirksomhet» og «omstilling». Dersom noen mener det vil gå greit, ønsker jeg konkrete svar med tidsplan og løfter om hvilke jobber som vil dukke opp i stedet, og hvor. Man bør sannsynliggjøre de nye arbeidsplassene. Det er knappe seks år igjen til 2025.

Er det noen som virkelig tror at omsetningen i for eksempel dagligvare- eller klesbransjen i Sandefjord vil kunne ekspandere og tilby hundrevis av nye jobber dersom Strømstadlinjene blir nedlagt, og varekjøp ombord eller i Strømstad opphører? Når oppsto konkurser og innskrenkninger i disse og beslektede bransjer som følge av Scandi Line, Color Line og Fjord Lines virksomhet? Er det ikke heller slik at de mest utsatte bransjene har tilpasset seg og overlevd? Vil sentrum blomstre og nye jobber dukke opp som troll av eske straks lyset på havna blir slått av? Flere ansatte på Vinmonopolet?

Sannheten er vel at det ikke er grense- eller taxfri-handel som er den største utfordringen lokalt i Sandefjord og landet forøvrig, men netthandelen. Den er kommet for å bli, og den øker. De aller siste tallene (NTB-notis 31. juli) for tradisjonell varehandel viser at handelen i butikk falt med 2,9 prosent fra mai til juni, mens netthandelen fortsatt økte. Tallene fra siste kvartal samlet viser imidlertid en økning, og trenden er fortsatt positiv for varehandelen.

Ferjevirksomheten på indre havn er en formidabel inntektskilde for havnekassa og kommunen. Saldo for kassas fond ved siste årsskifte var hele 80 millioner kroner. Brutto investeringer i havna i år blir på 23 millioner kroner, neste år 12 millioner. Hvilke «erstatningsnæringer» kan tilføre like mye eller mer i kommunale inntekter?

Så må vi huske på at Sandefjord havn er mer enn en ferjehavn. Den kommersielle havna leverer tjenester for skip og gods generelt, og gir havnetjenester som fortøyning, sleping, kaiplass, kraner og utleie. Havna har en tipp topp fiskerihavn som betjener fiskeriflåten, og sjømatproduktene som føres i land, leveres til store deler av Østlandet. Havna forvalter kommunens småbåthavn med ca. 750 plasser og har en moderne gjestehavn. Det foreligger politiske vedtak om at havna skal tiltrekke seg cruiseskip med turister til Vestfold og omegn – med de aller største skipene. Endelig har vi Sandefjord MiljøMarina med 30 gjesteplasser og et miljøbygg med muligheter for bunkers, vann og septiktømming.

Ikke alt dette er selvkostområder. Ferjetrafikken subsidierer antagelig den samlede virksomheten på indre havn.

Hvordan vil det gå dersom ferjene med inntektene stenges ute? Skyhøye avgiftshopp for det som eventuelt blir igjen? Hva skjer med skjærgårdstjenesten?

Så bør vi huske at ferjeforbindelsen er en mellomriksvei med stor nyttetrafikk. Årlig frakter ferjene 500.000 biler og 18.000 vogntog!

Selv har jeg reagert på den nedsettende, spottende omtalen av Strømstadlinjen som «spritferjer». Den viser forakt for alle de gode lønnsmottakerne som jobber om bord og i land. Uttrykket er på linje med omtalen av septiktømmere og kassadamer. Slikt bør vi holde oss for gode til.

Min personlige konklusjon er at ferjevirksomheten på indre havn bør fortsette etter 2025. Det skal mye til før jeg skifter standpunkt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags