Hva om du hadde vært klok i forkant, Mathiassen!

Av

Det er ikke uten en viss bitterhet jeg leser i SB (18/12) at lederen av planutvalget, Tor Steinar Mathiassen, ønsker ugjort en del av de fortettingstiltakene utvalget har vedtatt i utviklingen av byen vår. Han sier at fortettingen i boligutviklingen i Sandefjord nå er gått langt nok, og ved enkelte tilfeller litt vel langt.

DEL

MeningerVel er etterpåklokskap også en form for klokskap, Tor Steinar Mathiassen.

Men når jeg ser over til nabohuset fra hagen til mitt barndomshjem, en villa fra midten av 1930-tallet som er en av dem som preget vårt nabolag i likhet med mange andre nabolag i Sandefjord, er det et boligkompleks med 18 leiligheter fordelt på to fire etasjers blokker, til overmål malt i mørk brun.

Da skulle jeg gjerne sett at klokskapen hadde kommet noe tidligere. For det manglet ikke på protester i tide for at utbyggeren av Vesle Hauan-tomta skulle komme på andre tanker.

Jeg minner blant annet om mitt eget innlegg i Sandefjords Blad den 6. oktober 2015, der jeg henviste til følgende punkt i Kommuneplanen: «Ved planlegging, utbygging og gjennomføring av tiltak skal nye bygninger og anlegg, samt endringer av eksisterende, utformes i samspill med omgivelsenes karakter, naturgitte forhold på stedet, og kulturlandskapet.

Bebyggelsen skal underordne seg områdets topografiske særpreg, ha en helhetlig form, farge- og volumoppbygging, og fremme gode utearealer.» Det skulle være klart nok til å forstå påbudet om å «ivareta omgivelsenes karakter».

Det som sto i kommuneplanen i 2015, var faktisk mer omfattende enn det tilsvarende punktet i de nye retningslinjene, som Mathiassen henviser til som nytt per 6. mars i år, pkt. 1.7.1. (Estetikk): «Ved planlegging, utbygging og gjennomføring av tiltak skal nye bygninger og anlegg, samt endringer av eksisterende, utformes i samspill med omgivelsenes karakter, naturgitte forhold på stedet og kulturlandskapet.»

Enda viktigere enn å ha de rette formuleringene i gjeldende retningslinjer, er det å sette seg inn i det som står i disse retningslinjene, hva de betyr og så gjøre et seriøst forsøk på å rette seg etter dem. Det gjelder like mye utbyggere og arkitektkontor som det gjelder politikerne. Utbygger på Vesle Hauan-tomta er Hjertnes Eiendom AS/Vesle Hauan AS, og prosjektet er tegnet av Spir Arkitekter A/S. Tomta som er utbygget, ligger ved Kjelbergveien mellom kryssene med Lindgaards gate og Hauanveien.

Begrunnelsen for denne type byggeskikk er fortetting, å få folk til å bo trangere, slik at det ville bli plass for flere beboere på det samme området. Det var tidligere et mål for byutvikling over hele landet, også i Sandefjord. Ifølge Mathiassen er dette et tema lokalpolitikerne sliter med hele tiden, og han ser i ettertid at han har vært med på å si ja til enkelte prosjekter som har virket mer uheldig enn han forutså. Kanskje er denne type fortetting ikke lenger nødvendig hos oss, særlig etter at Andebu, Sandefjord og Stokke er blitt til én kommune.

Den 12. februar i år sa ordfører Bjørn Ole Gleditsch til SB: «Folk er ikke nødvendigvis imot fortetting, men det blir gjerne bråk om byggehøyder, volum og estetikk, særlig i områder med en spesiell byggeskikk».

Saken er bare at det er nettopp det som er fortetting: At byggehøyder kan bli høyere enn generelle retningslinjer og det som passer i nabolaget, at volumet blir større for å få plass til flere boliger enn det som var forutsatt og at bomiljøets estetikk forlates og den nye estetikken er fremmed og dermed uønsket.

Jeg forstår at vi ikke får gjort noe med det boligkomplekset som er blitt våre naboer. Og vi er blitt kjent med enkelte av dem som bor der. Det er hyggelige mennesker. Det er ikke deres skyld at det er blitt som det er. Men det kan ikke være slik byutvikling skal foregå. Det må være slik at de ansvarlige – utbyggere og politikere – setter seg inn i retningslinjene som gjelder for byutvikling og følger disse. Slik vil de ansvarlige slippe å be om unnskyldning etterpå – når det likevel er for sent.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags