Det er ikke en kvartalsplan, naboene ville ikke være med på «Baker Halvorsen-planene»

Hvidts Plass: Chr. Hvidts plass er fortsatt én av Sandefjords fineste byrom og fortjener ikke en slik åtte etasjes bygning som nabo. Illustrasjon: Spir arkitekter

Hvidts Plass: Chr. Hvidts plass er fortsatt én av Sandefjords fineste byrom og fortjener ikke en slik åtte etasjes bygning som nabo. Illustrasjon: Spir arkitekter

Av

Bente Aven Lang ønsker at Fortidsminneforeningen skal nå Foreningen Gamle Sandefjords nivå i byutviklingsdebatten. Jeg kan trøste Lang med at vi samarbeider nært med FGS i en lang rekke saker, og siden Fortidsminneforeningen har en snart 175-årig historie på kulturminne- og byutviklingsfeltet, så kan det hende at vi stadig kan lære litt av hverandre.

DEL

MeningerSå til saken:

Ingen kvartalsplan: I Bystyrets vedtak 28.4.16 knyttet til: «Sandefjord sentrum – konsekvenser av økte byggehøyder i sentrum» heter det i pkt. 3: «Dersom utviklingen av et kvartal ikke skjer samlet etter vedtatt reguleringsplan, er det et byutviklingsperspektiv som bør legge føringen for den enkelte etappe i utbyggingen». Utkast til detaljregulering av Chr. Hvidts Plass 3 er ikke en kvartalsplan, den omfatter faktisk bare ca. 25 % av kvartalet, og omfatter bare eiendommen til «Baker Halvorsen».

LES OGSÅ: Sett deg bedre inn i Hvidts Plass-planene, Bjerke!

Det kommer tydelig frem i saksframlegget at de andre naboene ikke har ønsket å delta i planprosessen til Hjertnes Bolig AS, og derfor fremmes planen for bare en liten del av kvartalet.

Parkeringsløsningen gir ekstra høyde: Grunnforholdene på tomten beskrives som ikke problematiske. Man kunne ha lagt parkeringen i en kjelleretasje. Det gjør man ikke, da man mener løsningen da blir trang. En felles parkering for større deler av kvartalet ville ha løst dette. Ved et slikt grep ender man opp med løsninger som nettopp driver opp høyden på bebyggelsen. Alle illustrasjonene i det fremlagte prosjektet viser til fulle at bygget, inne i kvartalet, er for høyt. Nettopp høyden på åtte etasjer her gjør at også bebyggelsen på naboens tomt vil bli tilsvarende for høy.

Kristen Grieg Bjerke

Kristen Grieg Bjerke

Kulturminnene ikke nevnt: I utkast til reguleringsplan er punktet om kulturminner overhodet ikke kommentert, og man nevner ikke med et ord at åtte etasjes bebyggelse vil ha dramatisk innvirkning på kirkegården og miljøet rundt Sandar gamle kirke. Det er også påpekt av Den norske kirke, og går igjen hos de mange som har motforestillinger til høydene i prosjektet.

LES OGSÅ: Se hvordan det blir på Hvidts Plass om to-tre år

Behov for kvartalsplan: Både Asplan Viaks og Darks utredninger kjenner vi godt, men her er det åpenbart at det er avhengig av øynene som ser, og hva man vektlegger. Ingen av utredningene legger opp til å bygge åtte etasjer på denne tomten. Dersom det skal kunne aksepteres, skal det skje etter en samlet plan for hele kvartalet.

LES OGSÅ: Det går bare én vei: Flere og flere vil bo i by. Derfor må både Hjertnes Eiendom og andre bygge i høyden

Byens identitet og målestokk: Bente Aven Lang fremfører at de har tatt hensyn til en rekke anbefalinger og forslag. Det skulle da bare mangle! Det er faktisk slik det er å bygge i en by; man lytter til kommentarer, og innarbeider disse. Fortsatt mangler det mye på at prosjektet er godt nok. Det er det springene punkt; Hjertnes Bolig AS velger de forutsetninger som passer for deres prosjekt, men ser bort fra de forutsetninger som er vedtatt i kommuneplanen. Der skriver man: «Bebyggelsen skal dimensjoneres etter byens målestokk og tar utgangspunkt i byens identitet.

LES OGSÅ: Nå vil utbyggere, i fortettingens ånd, bygge hus med opptil åtte etasjer i umiddelbar nærhet til de ekte signalbyggene!

Ny bebyggelse skal med arkitektonisk utforming og utforming av bygningsvolumer tilpasses nabobebyggelsen.» Det ligger fortsatt utfordringer i å utforme fasadene mot plassen, slik at de i fremstår mer i harmoni med Jugendstilen, som preger mye av bebyggelsen rundt plassen. Bygg gjerne nytt, men lavere.

Til slutt- Fortidsminneforeningen tegner ikke et skremselsbilde, og har aldri hevdet at man skal bygge à la Bjerggata. Den har sin egen karakter og identitet, og klarer seg fint. Chr Hvidts Plass er fortsatt én av Sandefjords fineste byrom og fortjener ikke en slik åtte etasjes bygning som nabo.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags