Krav om tilstedeværelse i skolen er viktig.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Tallene om elevers tilstedeværelse har kommet inn. I Vestfold har fraværet gått ned med ca. 40%. Det viser at fraværsgrensen utvilsomt virker. Dessverre er det en del som fortsatt angriper tilstedeværelseskravet.

DEL

LeserbrevDet er særlig to kategorier man kan dele angrepene inn i. Det ene er at lærere har ”jukset” med fravær. Selv om det kan forekomme feil (i begge retninger), blir dette å stemple de som jobber i videregående skole som illojale. Det tror jeg ikke stemmer, spesielt når man ser så stor nedgang.

Den andre kategorien er at man setter spørsmålstegn ved om det har gitt mindre frafall, og flere fullført og bestått, eller bedre karakterer og resultat på eksamen. Når det gjelder karakterer vil det være variasjoner over år, og variere fra sted til sted. Man må derfor la fraværsgrensen virke over tid før man ser resultat. Samtidig skjer det også endringer i eksamener og læreplaner som gjør det vanskelig å sammenligne.

Når det gjelder statistikker på fullført, er dette noe bedre mål. Den viser etter første året med fraværsgrense noe større andel bestått. Det viser også at frafallet er noe mindre. Det er en svak trend i riktig retning. For meg som jobber i skolen er det ikke overraskende. I årevis har man pekt på hvor viktig det er at elever ses. Skal man se elevene, må de faktisk også møte opp på skolen. Fokus på fravær blir også fokus på å følge opp elever som ligger i faresonen. Derfor fanges ofte elevene som har, eller opplever utfordringer, mer systematisk opp. Slik sett er det kanskje de som har forskjellige utfordringer, som er mest tjent med denne grensen.

Uansett så vet vi nå at flere elever, er mer på skolen, enn på en årrekke.

Det mest bekymringsfulle med elevorganisasjoner og politikere som setter spørsmålstegn ved krav om tilstedeværelse, er det underliggende syn man egentlig har på skolen og lærere, som ikke uttales, men må ligge som premiss for kritikken. Det man egentlig stiller spørsmål ved er om man får noe som helst ut av å være på skolen. Man setter egentlig spørsmålstegn ved om det skjer læring, oppfølgning og kunnskapsoverføring når eleven er i undervisningen.

Man har nå innført en rekke krav for å bli lærer, og de har kanskje høyere kompetanse enn noen gang. Likevel legger man inn et premiss at det er ikke sikkert man får læring når man deltar i undervisning. Det er i realiteten en fallitterklæring mot en hel yrkesgruppe. Selvfølgelig lærer elever når de er på skolen. Ellers kunne skolen jo droppet undervisning og la alle være privatister. Kanskje er det nettopp slik jeg følte det iblant når elevene kunne komme og gå når de ville uten konsekvenser. De som tapte på å være borte var som regel de elevene som hadde størst utfordring enten faglig eller på andre områder.

Har man tro på dem som jobber i skolen, og at det faktisk skjer undervisning i skolen, vil man måtte ha tro på at det vil gå bedre med flere elever, når de faktisk er på skolen.

Et siste moment er den generelle del av læreplanen og formålsparagrafen i opplæringsloven hvor blant annet følgende står: ”Elevane og lærlingene skal utvikle kunnskap, dugleik og holdninger for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet”. Skolen skal altså forberede elever på å kunne mestre sine liv. Dette gjøres blant annet ved å tillære holdninger, kunnskap og evner. Når man kommer i yrkeslivet er det ingen som godtar skulk fra jobben. Ikke 2% skulk fra jobben en gang. Man vil bli sagt opp. Derfor er det en viktig realitetsorientering, og læring for det livet elevene skal ut i, at man faktisk må møte opp. Man skal læres opp til å få sunne holdninger til det å møte opp på jobb og studier videre i livet.

Ingen regler er perfekt og det kan sikkert skje justeringer av fraværsgrensen. Men det er nå viktig å la kravet om å være til stede på skolen blir stående over flere år, og at man ikke av «populistiske» grunner vil fjerne fraværsgrensen. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags