Når uvitenhet blir verbalt «balltre»

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Gunn Perry hadde den 23. oktober et innlegg under meninger i SB som hun kalte «Hvorfor like samme musikk?».

DEL

LeserbrevHennes anliggende er at hun mener seg berettiget til å kritisere noe hun faktisk ikke vet noe om, nemlig Funkisfestivalen i Sandefjord – som skjedde i Sandefjord  «noen år før jeg kom hit»  – skriver hun.

Hun TROR Funkisfestivalen var EN KONSERT(!), og hun skriver:«Selv om det er en del innbyggere med nedsatt funksjonsevne, så antar jeg at bare en brøkdel  ville ha interesse av EN SLIK KONSERT!» Gunn Perry skriver videre: «Funkisfestivalen var noen år før jeg kom hit (til Sandefjord), men jeg trur neppe en funkisfestival ville friste meg. Hvorfor skal folk med nedsatt funksjonsjonsevne like den samme musikken?»
Nei, NETTOPP, Gunn Perry. Men jeg har aldri i mitt snart 50 år lange arbeide for å tilrettelegge samfunnet for mennesker med funksjonshemning  truffet noen som så totalt har bommet på målet når de skal kritisere noe jeg har gjort for å forbedre samfunnet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Funkisfestivalen i Sandefjord gikk overtre DAGER – og over FEM PÅFØLGENDE ÅR. Siden responsen – etter fem år! – var negativ fra  kommunens side, så ble den flyttet til Oslo, som tok imot oss med åpne armer! 

Festivalen besto av seriøse foredrag. Utegudstjeneste i Byparken. Konserter av et tysk profesjonelt rockeband bestående av utviklingshemmede. Gatemusikanter fra Israel og Scotland som vandret rundt i gatene og spilte. Egne utvalgte kinofilmer om funksjonshemmedes situasjoner. Vi laget til og med et radiostudio i ett av de store glassvinduene på «Kjølnergården» på Torvet, der vi sendte kontinuerlig radioprogram med intervju med byens  politikere – samt populærmusikk. Vi hadde eget marked der interesseforeninger presenterte seg under hele festivalen.

Den første festivalen be holdt på brygga, åpningen ble holdt ved at en mengde Harley Davidson motorsykler kom gjennom byen med Kine Hellebust bakpå den første. Og så sang hun åpningssangen for DENNE tre dagers festivalen for/med funksjonshemmede. «For Det haindle om å LEVE!» (For det handler om å LEVE også for mennesker med funksjonshemning.)

Dette var altså IKKE EN konsert, men en TRE dagers festival – og som ble gjennomfør i FEM påfølgende år! 

Inntil vi gikk lei av kommunens manglende evne til å se hva denne festivalen KUNNE blitt til. For de menneskene med funksjonshemning i byen. 

Vi hadde en plan om (etter noen få år!) å initiere et initiativ for å bygge om ALLE ankomster til ALLE restauranter og forretninger i byen – slik at rullestoler skulle få naturlig adgang Men NÅ blir det KUN  adgang til  restaurantene i byen. (siden adgangen for rullestoler skal knyttes til skjenkebevillingen! )

Vi – de sentrale personer i  Funkisfestivale –  hadde allerede begynt å lufte en slik tanke med både fylkeskommunen og staten. Og vår målsetting var at utgiftene til slik tilrettelegging  av sentrum til funksjonshemmede skulle deles mellom kommune, stat og fylke med 1/3 del på hver av disse instanser. Vi ville gjøre Sandefjord by om til «Funkisbyen», men det ville ikke kommunen!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags