Skal matjorda på Øvre Gokstad ofres på kapitalens alter?

Av

Jeg ser i Sandefjords Blad 9/7-19 at JM og Anders Bettum vurderer et erstatningskrav på minst 50 millioner kroner hvis det blir endelig nei til boliger på Gokstadjordet.

DEL

MeningerVidere hevdes det at kampen for jordvernet blir fremholdt som vikarierende motiv for naboer som ikke ønsker fortetting. Det er en antakelse som er feil for min del og mange med meg.

Som en av initiativtakerne til fjorårets underskriftsaksjon for bevaring av matjorda på Gokstad må jeg få fortelle at mitt store engasjement ligger på jordvernet. Jeg bor i området, og setter selvfølgelig stor pris på kulturlandskapet, men det som berører meg aller sterkest er altså et mulig tap av matjord av høy kvalitet for all fremtid.

Mitt engasjement strekker seg lenger enn bare til matjorda på Øvre Gokstad og jeg er derfor også medlem av Jordvern Vestfold.

Jeg tresket selv kornåkre

Mine besteforeldre bodde på Øvre Gokstad fra 1951. Selv vokste jeg opp på gård på Vaggestad. Jeg tresket selv kornåkere på Vaggestad på 80- og 90-tallet og skurtreskeren der hadde ofte en forholdsvis enkel jobb. Tung leirejord er ikke så ofte det beste å dyrke på.

På besøk hos mine besteforeldre på Øvre Gokstad fikk jeg se en skurtresker som til vanlig hadde en vesentlig tyngre jobb. Jeg ble mange ganger slått av hvor mye bedre avlingene måtte være i dette området enn på gården jeg vokste opp. Etter å ha overtatt eiendommen til mine besteforeldre i 1997, har jeg enda bedre kunnet følge den ene gode avlingen etter den andre, år for år.

Gode vekstforhold

Bugnende åkere har gitt mange dyr og mennesker mat i uminnelige tider fra disse arealene. Matjorda i seg selv, dannet av gammel løvskog, men også massene under matjorda, de klimatiske forholdene, beliggenheten i forhold til lys og temperatur gir meget gode vekstforhold på det aktuelle området. Slikt kan vanskelig gjenskapes ved f.eks. å flytte matjorda til et annet sted. Det er god grunn til at dette området en gang for svært lenge siden ble tatt i bruk til dyrking av mat.

Gamle Sandefjord kommune har i mange sammenhenger blitt omtalt som en versting i forhold til nedbygging av matjord. Nå ser det heldigvis ut til at pendelen er i ferd med å snu. Vedtaket om frysing av all boligbygging på matjord i fire år gjort i Hovedutvalget for miljø- og plansaker 12/9-18 var et svært viktig signal i så måte. Politikerne som gikk inn for dette skal ha ros!

Høyre med valgløfte

De fleste partiene i byen er nå svært skeptiske til nedbygging av matjord og Høyre som ofte har vært tungen på vektskålen i ulike saker om nedbygging har følgende punkt i sitt partiprogram før valget i høst: «Verne all dyrket mark i neste valgperiode. Unntak kan kun gjøres for viktig infrastruktur som f.eks. jernbane, vei, eller gang/sykkelvei.»

Jeg håper flere politikere som stiller til valg synligjør sine standpunkter slik at det blir godt synlig for oss som er opptatt av jordvern å forstå hvilke partier som kan få våre stemmer i løpet av den kommende valgkampen.

Underskriftsaksjonen jeg var med på å ta initiativ til i fjor sommer med parolen: «Nei til boligbygging på dyrket mark på Øvre Gokstad! Ja til evig jordvern og omregulering av området til LNF-areal!», resulterte i til sammen nesten 900 underskrifter på manuelle lister og nett. Å trekke nesten 900 personers engasjement for varig vern av matjorda på Øvre Gokstad i tvil er etter min mening svært uheldig. Det er et stort engasjement for bevaring av dyrket og dyrkbar mark i samfunnet.

Eksempel fra Færder

At Sandefjord kommune skal måtte ut med erstatning til Anders Bettum tror jeg det skal mye til for å kunne bli en realitet. I hvertfall i en slik størrelsesorden som 50 millioner. I Færder kommune ble en tilsvarende sak avgjort nylig. Politikerne valgte å si nei til nedbygging av Borgheim syd selv om arealet var avsatt til boligformål i kommuneplanen. Uavhengige advokater slo fast i en rapport til kommunen at vedtakene om ikke å regulere området ikke vil medføre erstatningsplikt for det offentlige.

Så lenge eieren eller annen rettighetshaver ikke har fått byggetillatelse, står reguleringsmyndighetene fritt til å regulere eller omregulere en eiendom ut fra et samfunnsmessig helhetssyn. http://www.jordvern.no/3183.Snur-selv-om-jordet-ligger-som-byggeomrade-i-kommuneplan.html

Fortsatt diskusjon

Færder kommune har likevel vedtatt kompensasjon til utbygger på 4 millioner, men diskusjonen går fortsatt høyt blant politikerne om dette er riktig. https://www.tb.no/meninger/borgheim-syd/farder-kommune/utbetaling-av-kr-4-000-000-i-utbyggerkompensasjon-borgheim-syd/o/5-76-1064024

En kvadratmeter med korn gir i gjennomsnitt ett brød per år.  For Øvre Gokstad utgjør det et sted mellom 35000 og 40000 brød årlig i hundrevis av år fremover. Hvilken prislapp kan man sette på det?

Jeg håper og tror at politikerne i Sandefjord følger opp egne vedtak i forhold til vern av matjord og at arealene på Øvre Gokstad ikke ofres på kapitalens alter, men tilbakeføres til LNF-areal.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags