Uspesifikke ryggplager finnes ikke.

Kiropraktor Ståle Hauge

Kiropraktor Ståle Hauge Foto:

Av
DEL

Leserbrev
Du har kanskje vært hos en ryggbehandler og fått diagnosen «uspesifikke korsryggsmerter»? Lumbago blir gjerne brukt som samlebetegnelse på dette. Da har du sannsynligvis også fått beskjed om at dette er smerter som du må lære deg å leve med.
Saken er at alle ryggplager har en årsakssammenheng. Det er også slik at de fleste som går med langvarige smerter i ryggen har mange forskjellige tilleggsdiagnoser. En foredragsholder som jeg hørte på forleden, sa at ryggpasienter har i snitt 12 forskjellige diagnoser. Og det er ikke slik at disse pasientene har de samme 12 diagnosene – og hver av disse diagnosene har forskjellig grad av innvirkning på og sammenheng med ryggsmertene. De forskjellige tilleggsdiagnosene er satt i forbindelse med personens sykehistorie gjennom livet og skadehistorikk, og her er vi jo alle veldig forskjellige! Derfor er det ikke så rart at det er vanskelig å «bevise» at en behandling av ryggsmerter har bedre effekt enn en annen.

Siden vi alle er forskjellige individer så må ryggundersøkelsen ha som mål å forsøke å avdekke flest mulig individuelle faktorer som hindrer at ryggen blir bra av seg selv. Dette gjøres ved en utvidet ryggundersøkelse. Jo grundigere man undersøker ryggen og avdekker årsakssammenhenger som kan disponere for smertene oppdager man at hvert tilfelle av langvarige og «kroniske» ryggplager har sin helt individuelle historie.

Resultatet av denne grundige utvidete ryggundersøkelsen legger grunnlaget for hvordan den aktuelle ryggen skal behandles. Mange har vært til undersøkelse av ryggen og fått høre at årsaken til at ryggsmertene ikke gir seg er «kaos i nervesystemet».
Dersom du kan svare «ja» på spørsmålet om noen dager er bedre enn andre dager er det håp. Grunnen er at da kan vi forsøke å identifisere hva det er som gjør at ryggsmertene er mindre vonde i perioder og bygge tilnærmingen på dette for at de gode periodene etter hvert skal bli lengre.

Et annet viktig spørsmål er om smertene er verst om morgenen eller om de gradvis forverres gjennom dagen. Da kan vi tilrettelegge behandling, aktiviteter og øvelser sånn at du gradvis kan tåle mer med mindre plager. Første trinn er imidlertid å finne ut av og bevisstgjøre deg på hvilke bevegelser og belastninger som forsterker ryggsmertene, og å finne alternative måter du kan bevege deg på uten at smertene blir forsterket. Når du har en sånn form for ryggsmerte er det nemlig ikke likegyldig hvordan du beveger deg – selv om mange påstår dette. Poenget er å finne «verktøy» til at du kan bevege deg mest mulig og utføre flest mulig av dine daglige gjøremål uten «å stikke fingeren i såret». Nervesystemet fungerer nemlig helt som det skal, og hvis det skadde området i ryggen hele tiden blir belastet på en måte som opprettholder vevsirritasjonen oppfatter hjernen smertesignalene lettere.

Derfor er det viktig å unngå akkurat disse bevegelsene og belastningene i ryggen inntil den er trent opp og muskulaturen er «opplært» til å tåle det.

Dersom smertene dine er konstante hver dag og natt og jevnt over upåvirket av hvordan du beveger og belaster ryggen vil det være vanskelig å avhjelpe ryggsmertene med denne tilnærmingen. Men da har du nok også en årsak til smerter som kan identifiseres f.eks. på røntgen eller MR. Men da er altså ryggsmerten din i kategorien «spesifikk».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags