Gå til sidens hovedinnhold

Er Pride en vulgær, utagerende og usømmelig ytringsform som barn bør skånes for?

Artikkelen er over 2 år gammel

I Sandefjords Blad 14. juni var det, i alle fall på nettutgaven, utgitt et leserinnlegg fra Maren Anne Krüger i Partiet De Kristne. Et leserinnlegg med et innhold, som for henne fremstår som sannhet, men som for andre kan oppfattes fullt av påstander, som generaliserer en hel gruppe mennesker.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Samtidig mener jeg at innlegget forsøker å definere noen mennesker som «unaturlige» og «vulgære».

Et slikt innlegg ønsker jeg ikke skal stå ubesvart. Selv om innlegget gjemmer seg bak utsagnet  «skåne de minste for indoktrinering av homobevegelsen»,” faller det på stengrunn, slik jeg ser det i sitt generaliserende og forutinntatte inntrykk.

Først ønsker jeg å presisere noen begrep som i Krügers innlegg kanskje har blitt sammenblandet. Det er forskjell på Pride og parade, eller prideparade om du vil. Hun har helt rett i at det er Pride. Hele juni måned er Pridemåned. Ved et enkelt Googlesøk finner man at Pride er noe annet enn «et opptog som markerer seksuell frihet og orientering som tydeliggjør seg i kostymer, lettkledde mennesker og med et vulgært uttrykk og budskap». Pride, «Gay pride» eller «Skeive dager» er ulike betegnelser, men det er bygget på trehoved premisser; stolthet over egen seksuell orientering og kjønnsidentitet, at seksuelt mangfold er et gode og at seksuell orientering og kjønnsidentitet ikke kan forandres bevisst. 

Pride og prideparade ser ut til å sammenblandes i Krügers innlegg. Om det er bevisst eller fordi det er mangel på vitebegjær, vet jeg ikke. Dersom det er mangel på viten, er det kanskje i og for seg ikke spesielt rart.

Det refereres ofte i juni til «Paraden». Denne går av stabelen i Oslo, men over hele landet er det parader, og det er Pride. «Paraden»” i Oslo er den som får mest dekning av landets mediehus. Fremstillingen i mediene kan vise mennesker med store fjærboaer, andre uttrykk eller klesstiler. For noen kan uttrykkene fortsatt være eksotiske eller «vulgært». Kunnskapen om selve konseptet Pride er mer enn hva som fremstilles for eksempel på Dagsnytt 18 eller i tabloidavisene.

«Pride hevder valgfrihet og mangfoldighet, der alt skal være tillatt. Ingen skal få mene noe om andres legning og seksuelle orientering», skriver Krüger i Partiet de Kristne.

Pride gjør mer enn å hevde valgfrihet og mangfoldighet. Pride heier på det, men at «alt er tillatt»”, det stemmer ikke. «Homobevegelsen» som Krüger refererer til, forholder seg til norsk lov. La oss nå ha det på det tørre.

Slik jeg forstår Partiet De Kristne med innlegget til Krüger som bakteppe, mener de tydeligvis en hel del om «homobevegelsen» og «vulgær» parade. De fleste mennesker har en mening om egen og andres legning og seksuelle orientering, noe jeg opplever som fordelaktig.

Jeg tror ordet «Homobevegelsen»” i Krügers øyemed er ment som en sekkebetegnelse for alle skeive. Er også hennes innlegg ment som et forsøk på å skambelegge ordet «homobevegelse»? For meg er ordet «homobevegelse» poetisk nydelig. Jeg ser for meg en stor hærskare med mennesker, flere enn man kan telle i ulik alder, med ulike kjønn, ulike nasjonaliteter som er i konstant bevegelse mot et samfunn basert på likeverd for ALLE!

Krüger skriver: «homobevegelsen skal få mene noe om de verdikonservative i landet, som hevder at ekteskapet er for en mann og en kvinne».

Verdikonservatisme er en retning innenfor konservatismen som ønsker å bevare og forsterke en bestemt etikk, ettersom man anser den som nødvendig for et godt samfunn.

Det er mange gode verdier innenfor nevnte etiske retning, men den fungerer ikke uten sin motpol verdirelativismen. Slik er det med etikk, det ene retningen fungerer dårlig uten innslag av det andre. Slik er det også med oss mennesker. Hvis Krüger og meg selv ikke var så uenige, ville vi ikke fått belyst denne saken fra flere sider. Fint, ikke sant?

«De ansatte i flere barnehager, som huser barn fra ulike familier, har nå altså laget prideparade med barna. Enkelte steder under sommeravslutningen. For fri seksuell utfoldelse og form. For mangfoldet. Trolig med paroler om at man skal få elske den man vil».

Nå kan det være jeg som misforstår Krüger, men Prideparaden er ikke det samme som fri seksuell utfoldelse. Krüger får det hele til å høres ut som en oppvisning i sex, slik jeg leser hennes tekst. Prideparaden handler om at kjærlighet kommer i mange former. Det er forskjell på kjærlighet og seksuell utfoldelse.

Hvis jeg husker riktig, så står det også noe i rammeplanen for barnehagene at barnehagebarn skal ha kjennskap til seksuell orientering. Jeg overlater pedagogikken til pedagogene. Jeg reagerer på at Krüger i sitt leserinnlegg omgjør en parade som omfavner kjærlighet, til noe «vulgært»”. Ja, alle kan elske den de vil. Heldigvis er det slik i Norge at vi er fri til å elske den vi vil. Det er ikke dermed sagt at så fort du elsker noen, så har du fri seksuell utfoldelse.

”Partiet De Kristne (PDK) vil hevde at disse barnehagene driver med påtvungen seksualisering av barna, og det stiller vi oss svært negative til”.

Påtvungen seksualisering? Hvordan gikk vi fra arrangement om at alle kan elske den de vil, og kjennskap til ulik seksuell orientering, til påtvungen seksualisering? Dette er viktige begreper, med ulikt innhold, som jeg mener ikke bør blandes sammen. Med en mer nyansert bruk av begreper vil det kunne føre til en mer saklig debatt.

Avslutningsvis i sitt leserinnlegg lister Krüger opp fire punkter. Slik jeg oppfatter det, maler Krüger her med bred pensel uten nyanser.

Det er viktig for meg å påpeke at mitt leserinnlegg er subjektivt. Kunnskapen om Pride, eller menneskeverd, finner man ikke i leserinnlegg eller i overskrifter på VG. For min del finner jeg glede, nysgjerrighet og raushet i menneskemøter, som både utfordrer og støtter min allerede eksisterende mening om menneskeverd, mangfold og kjærlighet. Jeg ønsker å leve et liv i indre og ytre bevegelse.

«For det første skal barn være barn, fritatt for seksualitet.»

Andre, og ganske mange forskere, vil påstå at alle mennesker er født med en seksualitet.

Igjen kan det være at jeg misforstår Krüger. kan det være sexpress hun mener? Jeg vil bare minne om rammeplanen for barnehagene, som sier at barnehager skal sørge for kunnskap om seksuell orientering. For meg, og muligens andre, er det fortsatt et stort sprang mellom seksuell orientering og sexpress. Heldigvis er det lov å være uenig med rammeplan for barnehager. Det er slik jeg kjenner til, fritt valg å ha sitt barn i barnehage, eller om barna skal sosialiseres inn i samfunnet på annet vis.

«For det andre er pride en vulgær, utagerende og usømmelig ytringsform som barn bør skånes fra».

Jeg tror Krüger her igjen henviser til prideparader, da spesielt den i Oslo, eller er det parader i sin helhet? Paraden i Oslo kan for noen oppleves nettopp som Krüger beskriver den. For andre kan den oppleves som det stikk motsatte. Den kan oppleves som frihet, tilhørighet, samhold, mangfold og likhet i og gjennom kjærlighet.

Når Krüger bruker så sterke ord som vulgær, utagerende og usømmelig, er det nærliggende for meg å anta at hun også beskriver deltagere i parader. Dersom alle er utagerende og viser vulgær og usømmelig atferd, ville nok ikke politiet ha deltatt i paraden, men foretatt massearrestasjoner.

Jeg undrer meg over hvor informasjonen her er hentet fra. Har Krüger hørt på meningsfeller, har hun observert den tre timer lange marsjen i Oslo og sett dette med egne øyne? Paradene i de ulike barnehagene, har hun sett dem? Eller er informasjonen hentet fra overskrifter og til nød brødtekst? Hvis jeg tar utgangspunkt i at Pride og paraden i Oslo oppleves av mange som noe positivt og samfunnsnyttig, og ikke er vulgær, utagerende og usømmelig. Hva er det som gjør at barn skal skånes fra dette?

«For det tredje fremmer det ikke mangfold i befolkningen, selv om homobevegelsen hevder det. Barn med foreldre som ikke stiller seg bak pride sitt budskap, blir ekskludert og det er uheldig at barn opplever det allerede fra 2-3 års alder».

Partiet De Kristne hevder «frihet og trygghet for alle» på sine nettsider, men når jeg leser dette innlegget og leser partiprogrammet, så er det gjort noen unntak. Det gjelder ikke alle. Jeg vil hevde at dersom Krügers innlegg er tuftet på Partiet De Kristne sitt partiprogram, så fremmer ikke dette mangfold i befolkningen. Å føle seg ekskludert er en subjektiv oppfattelse, men den er sann for den det gjelder. Slik jeg ser det, vil alle finne motstand og kan oppleve seg ekskludert, når en med store ord og feil bruk av begreper forsøker å ramme noens oppfatning av seg selv, deres overbevisning og/eller egen definisjon av kjærlighet.

«For det fjerde skal vi ikke la våre små barn indoktrineres med homobevegelsens budskap, som hevder at det unaturlige er naturlig, og at ingenting er mer riktig enn noe annet når det gjelder seksuell utfoldelse. Under paroler om at man skal få elske den man vil, er det umulig for barn å gjennomskue hva homobevegelsen her egentlig fronter».

«Homobevegelsen»” har ingen skjult agenda. Du kan elske den du vil. Men om Krüger har funnet en skjult agenda, håper jeg hun opplyser meg. Frem til det, forholder jeg meg til hennes påstand på lik linje som jeg forholder meg til påstanden om sjøormen i Seljord. I tillegg brukes ordet indoktrinering, det finner jeg spennende. Hva er å indoktrinere? Sett fra en litt annen vinkel vil andre kanskje hevde at det rundt omkring i Norges land, foregår indoktrinering av barn på private kristne skoler og i menigheter. Men igjen - hva vet vel jeg om det?

Noen mennesker her i Norge mener at kjærligheten er betinget og forbeholdt mann og kvinne. Andre mennesker i Norge mener at kjærligheten er fri for betingelser. Kjærlighet er kjærlighet. «Homobevegelsen» heier nettopp på parolene Krüger henviser til, «man skal få elske den man vil».

Én av tingene jeg synes er fint med Norge, er at det er plass til alle disse menneskene, med ulike meninger. Jeg mener likevel at generalisering i denne debatten ikke hører hjemme, og med ytringsfrihet kommer ytringsansvar.

Hvis du har lest helt hit, så vil jeg benytte anledningen til å takke deg. Målet med dette innlegget er ikke at jeg skal «omvende» noen som allerede har bestemt seg for hva som er rett og hva som er galt. Dette ble først og fremst skrevet fordi jeg opplever at Krüger sitt leserinnlegg er basert på manglende kunnskap, og at det males med for stor pensel til å kunne se nyanser. Manglende kunnskap og mangel på nyanser kan i verste fall på sikt, skape fremmedfrykt, splid, hat og motstand. Det tror jeg ikke noen av oss er tjent med.

Det er ikke opp til noen andre å bruke feil definisjon på deg som menneske. Jeg fant innlegget til Krüger krenkende mot flere av de verdiene jeg opplever at vårt samfunn er tuftet på, og som jeg har blitt opplært til å fremme. Du som enkeltindivid skal ikke skamme deg for den du er. Du skal ikke trenge å lese at din seksuelle orientering er unaturlig, uten at du også kan lese at du er god nok, AKKURAT som den du er. Det er ingen som kan fortelle deg hvem eller om du skal tro på noe bestemt.

Norge slik Norge er i dag, baserer seg på mangfold og respekt for enkeltindividet. Retten til å elske den man selv velger å elske skal være en verdi, slik jeg ser det som settes høyere enn alle andre.

Jeg ønsker alle en riktig god sommer, både dem som tar avstand fra Pride og «homobevegelsen», dem som egentlig ikke bryr seg om verken Pride eller Partiet De Kristne og dem som skal feire kjærlighet og mangfold gjennom Pride.

Jeg håper at motpolene i denne saken kan enes om at: ²Størst av alt er kjærligheten».

God Sommer.

Kommentarer til denne saken