Uroen for barn med homofile foreldre er noe overdrevet

BARN I HOMOFILE FORHOLD: Noe av årsaken til mitt innlegg var at jeg ville tale barnas sak: De som ofte ikke blir hørt eller spurt, men bare må godta hva de voksne har bestemt, skriver Anne Mette Christensen.

BARN I HOMOFILE FORHOLD: Noe av årsaken til mitt innlegg var at jeg ville tale barnas sak: De som ofte ikke blir hørt eller spurt, men bare må godta hva de voksne har bestemt, skriver Anne Mette Christensen. Foto:

Av
DEL

LeserbrevAnne Mette Christensen skriver 18.august at hun "Jeg uttrykte uro, først og fremst fordi jeg tenkte på barn som blir trukket inn i homofile forhold".

LES her: Jeg uttrykte uro, først og fremst fordi jeg tenkte på barn som blir trukket inn i homofile forhold

Geir Windvik har skrevet greit om dette i sitt innlegg , der han svarte nettopp Christensen: "Konklusjonene er de samme. Den samlede forskningen viser at barn med homofile foreldre har utviklet seg psykisk og sosialt på samme måte som de barna de sammenlignes med.". 

Altså ingen grunn til uro, utover at det er diskurser rundt disse familiene som skaper problemer for de barna Christensen uroer seg for, som jo utgjør et lite paradoks.

LES OGSÅ: Ja, det går en grense for homofili

"Seksualitet og kjærlighet har en sentral plass i Bibelen, men forholdene må ha visse rammer, så ikke menneskene som er involvert lider unødig! Her tenker jeg blant annet på trofasthet i parforhold m.m.", fortsetter Christensen - som Windvik påpekte i sitt innlegg: "I det første året med ny ekteskapslov ble det inngått 283 ekteskap mellom mennesker av samme kjønn. 24.800 ekteskap ble inngått mellom heterofile. 10.200 ekteskap endte i skilsmisse og 11.900 par ble separerte.

280.000 barn levde med bare en av foreldrene sine. 44.200 barn var innom barnevernetsapparatet, 7.900 av dem ble satt bort i fosterhjem eller annet alternativt hjem. 600 tok sitt eget liv dette året, flere av dem barn. Det ble foretatt 16.000 aborter.".

Det er altså langt flere barn som lider i heterofile relasjoner, og det er mange heterofile par som får hjelp ved kunstig befruktning og anonyme donorer; disse nevnes igjen ikke.

I en åpen debatt vil ytringer være med på å påvirke gjeldende normer på godt og vondt, og i det øyeblikket Christensen, som sågar er adjunkt, forfekter et gitt verdisyn så er hun i langt større grad med på å påvirke diskursene rundt dette verdisynet, enn om hun sitter hjemme i stuen sin med venner og familie og diskuterer verdensproblemene.

Poenget er at med all frihet, også ytringsfrihet, så følger det også et ansvar. Og enhver ytring som går på å regulere individenes liv, er med på å diktere samfunnsnormene, og lovgivningen. Dette er faktisk påtvingende. Skal man ytre seg, så bør man også vite noe om det man ytrer seg om og ta konsekvensene.

LES OGSÅ: Ja, grenser er viktige

Vedrørende fordømmelsen som Renate Sølversen, og jeg, ser hos Christensen, Lofstad og Carola; i det øyeblikket dere skriver at de skeives krav om likestilling er feil, og på en eller annen måte problematisk for samfunnet, så oppleves det altså fordømmende.

LES OGSÅ: Vi må sette en grense

Biografi for Even Tyr Bjerkeli 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags