I går gikk det en kule varmt

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Martin teller 23 dager sammen med familien, hver dag, hele dagen. 16 dager der Marit og Even egentlig skulle vært i barnehage og på skolen. 16 dager der han hadde sinnsykt mye å gjøre på jobben. Sjefen maser, samboer maser, barna maser. Ingen pustepauser, ingen alenetid. I går gikk det en kule varmt …

Akkurat nå er de fleste foreldre og barn mer sammen enn det som er vanlig. For noen er det godt å få mer tid sammen, men for mange familiekjær det også svært krevende. Situasjonen gjør mange sårbare, og ikke alle har gode strategier for å håndtere de utfordringene situasjonen byr på. Vi tror en del familier/foreldre strever mer nå under koronakrisen. Samtidig ser vi at familier henvender seg mindre til ulike hjelpeinstanser.

Martin forteller at det halvgått «en kule varmt» før, men det har vært lenge mellom hver gang, og han har ikke tenkt på det som et personlig problem. Han er jo ikke «en av dem» som utøver vold mot familien sin. Som mange andre foreldre er Martin likevel bekymret for sine egne handlinger, lei seg over egne reaksjoner og fortvilet over at handlingene hans har skremt barna og samboer. Skammen over egne handlinger gjødslet vanskelig å be om hjelp.

Vi vet at det ofte er vanskelig og vondt å fortelle at du har slått eller skreket til og kjeftet på de du er aller mest glad i. Vondt å se at partner og barn ble redde fordi du ble for sint.

Det er ofte både smertefullt og skamfullt, og mange vil forklare for seg selv at han/hun ikke ville gjort det om bare barnet hadde oppført seg bedre, partner vært mindre masete osv. Andre vil kanskje bevare hendelsen som en hemmelighet inni seg og føle at samvittigheten tærer på hver dag. De aller fleste ønsker det beste for sin partner og sine barn.

Den beste måten å få til det på er å erkjenne at du har et problem, at det var du som «skjøt kula», være åpen og snakke med noen om det som har skjedd. Det er mulig «å reparere» det vonde man har gjort, og bli den gode mammaen eller pappaen som man vil være.

I går fikk Martin beskjed fra sjefen om at arbeidet den siste tiden hadde vært slett, ikke bra nok. Da halshogget av hjemmekontoret til lunsj fikk han beskjed om at han ikke bidrar nok hjemme, og etter middag når han sier nei til å spille fotballvold sønnen sin Even på 10 år, får han slengt etter seg «du er dust pappa». Da var det nok. Han gjør sitt beste, men føler at han ikke strekker til noe sted. Det er Even som får høre det. Det er ham «kula» treffer.

For dem som utøver voldsomt de nære, er vold en måte å håndtere vanskelige følelser på. Det er mange følelser nå, folk blir permittert, de vet ikke hvordan økonomien vil bli, mange er redd for å bli syke eller at pårørende blir syke. Dette til sammen gir bekymringer blant vår befolkning. For de som strever med å håndtere vanskelige følelser kan veien til å gjøre partner og barna redde eller lei seg bli kortere. Og for barna og partnere i disse familiene, som i sin vanlige hverdag har skole og jobb å gå til, vil volden oppleves verre, selv om den ikke øker, fordi de ikke har de vanlige «pausene» fra den. Utryggheten og frykten for vold vil antagelig også øke.

Vi vet at mange som utøver vold i nære relasjoner selv har opplevd vold, omsorgssvikt og/eller mobbing i sin oppvekst. De har ikke selv fått hjelp til å håndtere sine følelser som liten gutt eller jente. De kan ha opplevelser med å ha fortalt om det som skjedde hjemme, at ingenting ble gjort og at volden ble verre etter å ha fortalt om det, eller at ingen visste om volden. De aller fleste vi møter på Alternativ til Vold har ikke hatt foreldre som søkte hjelp for sitt voldsproblem, rusproblem eller andre problemer.

For Martin ble gårsdagen enemerker. Frykten i sønnens øyne, smerten og tårene som rant nedover kinnene hans. Partners overraskende og skremte blikk. Et øyeblikk så han seg selv som barn. Lille Martin som alltid var sist inne fra lek i gata, for hjemme ventet det kjeft, ingenting var noen gang bra nok for hans far. Han hadde lovet seg selv å aldri bli som ham, men nå var han her. Han innså at han trengte hjelp.

Det er vondt og skamfullt å være skremmende, å ødelegge for de man er glad i. ATV forsøker å åpne opp for å snakke om dette. Vår oppgave er ikke å straffe. Vår oppgave er å forsøke å hjelpe deg til å få til det du egentlig ønsker å være for partneren din eller barna dine. Hvis du kjenner deg igjen i å ha et aggresjons- eller voldsproblem, vit at du har muligheten til å snu voldsarven, vit at det finnes god hjelp. Vit at du ikke vil bli dømt eller sett ned på. Det er mestring og styrke i å tørre og be om hjemmefra familie, venner eller fagpersoner! Ta kontakt med Alternativ til Vold i Vestfold.


NB! Historien er fiktiv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.