Mokollen, der dobbeltsporet skal gå gjennom, er en «sveitserost». Det er ingen overdrivelse

Av

Er Mokollen egnet som gjennomgang for ny togtunnel? Det er flere store fjellanlegg knyttet sammen i nettverk inne i fjellet, fordelt over flere etasjer.

DEL

MeningerHele fjellet er gjennomhullet av flere etasjer med tunneler, lagerhaller, etc. Noen av disse er fremdeles delvis tilgjengelige. Trapper nedover i etasjene ender ofte i vann, slik at froskemannsdrakt er nødvendig for nærmere utforskning av anleggene. På toppen av fjellet var det observasjonspost og antiluftskyts.

Strategisk for tyskerne

Tyskerne anså Mokollen på grunn av den strategiske beliggenheten til å ha stor militær betydning, og anla batterier og tilfluktsrom over hele fjellet. Festningen består av bunkere, utsiktsposter og kanonstillinger som tyskerne bygde i okkupasjonstiden. Den gamle veien ble også utbedret, slik at man kjøre bil helt opp på toppen av fjellet. Den første veien opp ble bygget under unionsstridighetene, slik at man kunne få fraktet opp anleggsmaterialer og kanoner. Mokollen egnet seg ypperlig som et fort, et festningsverk. Øverste platå ble planet ut og fundamentert. Fra dette stedet kunne forsvarerne kontrollere byen og havna, og de viktige kommunikasjonslinjene Raveien og Moveien. 13 kanoner skulle møte fiendtlige angripere fra sør og vest, samt syv kanoner som var ment å ta imot angrep fra Raveien. Firma G.A. Bøe i Sandefjord leverte anleggsmaterialet.

Sprengte ut svære haller

Det var tyskerne som gjennom Organisation Todt og norske entreprenører sprengte ut de svære hallene i Mokollen under krigen. De rakk ikke å gjøre alt ferdig, men grovarbeidet var gjort. I 60-årene (sannsynligvis) bygget det norske forsvaret «hus» inne i hallene, med støpte gulv, vegger og tak. Dermed kunne man holde fuktigheten ute, og lagre forskjellige forsvarsrelaterte ting her inne. Det ble da også gjort inntil relativt nylig.

Et annet fjellanlegg ligger opp en stikkvei på høyre side på veien inn til Jørgen Jahres hus. Dette anlegget er oppgradert med ventilasjonsanlegg, innlagt vann og kloakkavløp, og er delvis i bruk. I andre enden av dette anlegget går det en lang trapp opp til en utgang lenger opp mot Mokollen. Denne ligger rett over for inngangen til det andre fjellanlegget beskrevet lenger opp på siden.

Gufs fra krigen

Et gufs av krig og okkupasjon møter den som i dag tar seg en tur inn i fjellet. Der er flere haller, delvis grovt utsprengt, dels spartansk innredet med tak, vegger og gulvbelegg. I én av de nedre hallene mot Åsen er det toaletter, bord og konferansestoler, dels også salongmøbler, belysning og ventilasjonsanlegg. En del av trebordene er åpenbart av meget gammel dato, kanskje fra tyskertiden.

Både under og etter okkupasjonen tok guttene seg inn i fjellet og kjente til alle ganger, trapper og utganger. At fjellet er en «sveitserost», er ingen overdrivelse. Det er iallfall solide greier, disse hallene. Over er det minst seks-åtte meter fjell opp til Mokollplatået. En rekke reserveutganger er plombert fullstendig – tidligere var det minst to utganger for hver hall og trapper langt nedover mot Lunden. Originalkartene tyskerne laget, befinner seg sannsynligvis I Tyskland, kanskje i krigsarkivet I Koblenz.

Nærmere toppen av Mokollen finnes flere haller inne i fjellet, delvis forbundet med hverandre, som Heimevernet har benyttet inntil de siste årene. Nå står det meste tomt. Men kommunen har ingen konkrete planer for hva de kan brukes til.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags