Jeg finner ikke markedsteoriene dine om helsevesenet i mine lærebøker, Cathrine Bjørn Olsen

OMSORG: Kunder er det nok av, men når alle kundene i hovedsak representerer én betaler (fellesskapet), blir det helt feil å kalle dette markedsprinsipper som fremmer innovasjon og effektivitet, skriver Bremnes.

OMSORG: Kunder er det nok av, men når alle kundene i hovedsak representerer én betaler (fellesskapet), blir det helt feil å kalle dette markedsprinsipper som fremmer innovasjon og effektivitet, skriver Bremnes.

Av

«Vi har i dag et helsevesen som består av offentlige, kommersielle og ideelle virksomheter. Sammen fungerer de innen omsorgssektoren etter markedsøkonomiens prinsipper», skriver Cathrine Bjørn Olsen i en kommentar i avisen 6. september. Dermed presenterer hun en markedsteori som ikke eksisterer i lærebøkene om faget – i hvert fall ikke i mine. Videre hevder hun at helsemarkedet på denne måten fremmer innovasjon, effektivitet, velstand og velferd.

DEL

MeningerDet er riktig at innovasjon og effektivitet er resultatet i velfungerende markeder. Men å legge til rette for å skape helsemarked på den måten Høyre-representanten er så fornøyd med, har lite med et velfungerende helsemarked å gjøre. Når man i tillegg trekker inn velstand og velferd, er man på ville veier i markedslogikken.

Et fritt og velfungerende marked kjennetegnes av stort antall tilbydere på den ene siden og stort antall etterspørrere på den andre. Vi får ikke et velfungerende marked med en moderat økning av tilbudssiden uansett om det er private selskaper, frivillige eller offentlige virksomheter som leverer tjenestene. Det er etterspørselssiden som er det største problemet. Kunder er det nok av, men når alle kundene i hovedsak representerer én betaler (fellesskapet), blir det helt feil å kalle dette markedsprinsipper som fremmer innovasjon og effektivitet. Vi kan kalle det et markedsprinsipp, men det er langt fra frie markeder som høyresiden ønsker seg.

Jonfinn Bremnes

Jonfinn Bremnes

Skal helsemarkedet vårt bli fritt, må vi over på en samfunnsmodell med liten støtte i landet vårt, for eksempel i USA, hvor helsetjenester for det meste er under privat styring. Konstruksjonen som Høyre-representanten er så fornøyd med, er et skritt på veien. Men den veien er brolagt med sugerør i statskassen og er langt fra effektiv.

Det er derfor nyttig at kritiske hendelser i bransjen fremkommer, eksempelvis Alerissaken i Bergen. Hovedproblemet med markedskonstruksjonen (prinsippet) er for det første at vi har med kvalitative tjenester å gjøre (leveransene lar seg ikke telle i penger eller andre størrelser). Det andre er at tilbudssiden aldri blir så omfangsrik at man kan hindre «justering/ manipulering» av tilbudssiden. Det betyr at prisdannelse og kvantitet styres mot høyest mulig profitt. Når det er fellesskapet som skal betale regningene, så er dette enkel matematikk.

Det er bra at helsekøene har gått ned. Men å tilskrive det til de merkelige markedsprinsippene som Høyre-representanten forfekter, er ikke riktig. Vi vet at etterspørselen endres over tid og at helse ikke er en ensartet størrelse. Vi vet også at vi får stadig bedre helse og lever lenger. Bedre helse betyr lavere etterspørsel og at vi får en annen etterspørsel mot slutten av livet. Alle disse tingene gjør at køene (etterspørsel) innen de ulike helseområdene endres over tid.

Det blir derfor ganske søkt å sammenlikne med tidligere tiders behov og utfordringer. Vår velferdsmodell er tuftet på at fellesskapet skal hjelpe medlemmer (av fellesskapet) som trenger det. Da må fellesskapets ressursforvaltning levere disse tjenestene basert på demokratiske prinsipper. Det betyr at den som betaler, utvikler tjenester basert på faglige vurderinger i vårt felles helsevesen. Vi må bygge opp kompetansen i fellesskap, og jeg tror den som står problemet nærmest, også er den som er i stand til å levere helse og omsorg til beste for den som trenger det.

Siden dette har med kvalitative tjenester å gjøre, så handler det ikke om å løpe fortest eller tjene mest. Det handler om å sette helsearbeidere i stand til å bidra med best mulig kvalitativt. Vi tror ikke at private medarbeidere vil sine pasienter mer vel enn offentlige. Helse og velferd er mer alvorlig enn å bli betraktet som en idrettskonkurranse.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags