Dette er noe av det mest historieløse jeg har lest

Av
DEL

LeserbrevAsylaktivisme i kirken av Alexander Irene Larsen er noe av det mest historieløse jeg har lest fra en som kaller seg religionshistoriker.

Sivil ulydighet er en del av vårt demokratiprosjekt og en ytringsform som har lang tradisjon i Norge.

Et tilbakeblikk på hvordan jødene er blitt behandlet i Norge er et godt eksempel på hvorfor sivil ulydighet også er nødvendig i dag – en tid hvor mennesker som søker beskyttelse utsettes for lover og regler som har sterke referanser til tidligere tider som de aller fleste av oss tar avstand fra i dag.

I 1814 vedtok «eidsvollsmennene» med 94 mot 7 stemmer at jøder ikke hadde adgang til Norge. I 1915 fikk Norge en ny fremmedlov. I forarbeider til loven ble det diskutert om det skulle innføres fullstendig innvandringsforbud for jøder, men konklusjonen ble at dette ikke var nødvendig ettersom «fysisk eller moralsk forkomne» allerede ble nektet adgang til landet.

I årene som fulgte ble flere jøder utvist med denne loven som begrunnelse. I årene opp til Den andre verdenskrig med forsterket støtte fra Nasjonal Samling (NS).

Mars 1942 gjeninnført Quisling-regimet den såkalte jødeparagrafen fra 1814 med påfølgende massearrestasjoner. Deretter kom loven om registreringsplikt også for «halvjøder» og «kvartjøder» november 1942.

24. oktober samme år ble loven om sikkerhetstiltak mot personer som «mistenkes for visse overtredelser» eller «å fremme folke- eller statsfiendtlige bestrebelser» innført. Dette var det formelle grunnlaget for arrestasjonene og interneringene som fulgte. Samme dag fikk det norske Statspolitiet ordre fra SIPO om å arrestere alle mannlige jøder over 15 år.

Aftenpostens kommentar den 27. oktober 1942 til dette var:
«Hvor meget man enn kan beklage enkelte av de jøder og de jødefamiliene som rammes av de bestemmelser som i dag offentliggjøres, så må man ikke i falsk sentimentalitet forsøke å skjule for seg selv det faktum at jødene selv har villet denne krig, har skapt de hatefulle forutsetninger for den, og samvittighetsløst har styret land etter land inn i den.

Men verden over sitter jødene som en stat i staten og fører sin egen politikk gjennom sine egne skjulte virkemidler. Jødeproblemet er et verdensproblem og et nasjonalt problem. Det er problemet innenfor våre egne grenser som no søkes løst ved å føre vårt forhold til jødene tilbake, i overensstemmelse med vår Grunnlov».

Fra 26. oktober til 26. november 1942 flyktet rundt 60 prosent av jødene bosatt i Norge til Sverige. Flyktninglosene i gruppen Carl Fredriksens Transport fraktet omkring 1000 mennesker til Sverige på seks uker. I tillegg var det svært mange enkeltpersoner som hjalp jødene å flykte, ofte med stor personlig risiko.

Før arrestasjonene i 1942 var det omkring 2 100 jøder i Norge. Omkring 770 jøder ble deportert fra Norge til tyske konsentrasjonsleirer. Bare 30 overlevde.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags