Hvilke kamper skal vi kjempe om igjen og om igjen i nye former?

KVINNEDAGEN: Hvordan hadde verden sett ut hvis det var kvinner som satte premissene for makt, status, lønn og helsetilbud, spør Charlotte Jahren Øverbye.

KVINNEDAGEN: Hvordan hadde verden sett ut hvis det var kvinner som satte premissene for makt, status, lønn og helsetilbud, spør Charlotte Jahren Øverbye. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Hva skal vi håpe på i 2018? Skal kvinner få litt mer makt? Noen flere lederposisjoner i næringslivet? Minke litt på lønnsgapet for typiske kvinneyrker? Ja, selvfølgelig er det viktig. Alle skritt på veien er viktige. Men hvor mange skritt må vi gå bakover i år? Hvilke kamper skal vi kjempe om igjen og om igjen i nye former?

DEL

MeningerVi ser kvinnekampen når det diskuteres fødselstilbud, barsel og foreldrepermisjon. Nå snakker helseministeren om at kvinner skal kunne skrives ut av sykehuset 6 timer etter fødsel. Jordmorforeningen mener liv kan gå tapt. Glem skrittene framover, ta kampen om igjen!

Statistikken sier at det ikke lønner seg å være kvinne. Kvinner er en større utgift enn inntekt for samfunnet. Kvinner blir syke mer enn menn. Kvinner har mensen. Kvinner føder barn.

Har de klart å måle seg fram til den påstanden igjen, at det i kroner og øre egentlig er best å være mann? At det er enklere og mer lønnsomt å være mann? Hvilke uvurderlige egenskaper ved kvinner har blitt utelatt denne gangen? Hvem får nok en gang lov å definere kvinners verdi? Og hvordan er det på hjemmebane? Trenger man ikke å ta så mye ansvar hjemme hvis man er mann? Blir man hyllet opp i skyene hvis man lager middag og støvsuger når man er mann, mens du er dårlig mor og dårlig kone hvis du ikke gjør det? Men så kommer det statistikk på at fruktbarheten går ned i Norge. Aldri har det blitt født så få barn per kvinne som i 2017.

Hvorfor det tro? Er det noen kvinner der ute som prøver å være mer lønnsomme for samfunnet?

Å ja, du planlegger å få barn? Selvfølgelig vil de gjerne ansette deg i drømmejobben hvis du forteller dem det! Mammaperm blir vel bare noen uker, for du vil vel være en karrièrekvinne? Det blir flotte overskrifter i avisa om hvor fort du er tilbake i jobb. Flink pike, lønnsom for samfunnet, snur om på kjønnsrollene og fremmer karrièren.

Kjenner du igjen kvinnekampen i utseendepresset? Hvor mye må du trene for å være en bra kone? Hvilken størrelse skal koner, kjærester og mammaer være? Eller er silikon, Botox, trening, slankeoperasjoner og sminke bare for din egen del, fordi du føler deg bedre når du ser bra ut? Det er ingen menn som krever det av deg. Ikke noe press fra samfunnet. Likes og hjerter og wow for at du har gått ned noen kilo og ser sååå bra ut. Hvordan var det igjen? Holder det med 20 likes for å bli glad i seg selv og kroppen sin, eller må det være over 100?

Eller hvordan var det.. Hva er målene med kvinnekampen? Hva handler det egentlig om?

Ønsker vi å få tilgang på makt og ressurser i samfunnet ved å tilpasse oss en verden som menn i all hovedsak har bestemt rammene for? Hvordan hadde verden sett ut hvis det var kvinner som satte premissene for makt, status, lønn og helsetilbud?

Hvorfor skal kvinner gi fra seg mammapermen sin for at pappaer skal få knytte seg til barna sine? Hvorfor får vi ikke til begge deler? Hvordan hadde det sett ut hvis kvinner bestemte strukturene for kvinners liv og helse? Kanskje mamma og pappa hadde hatt felles permisjon i ett år? Eller ett år hver? Kanskje fødestuer hadde vært kombinert med spahotell hvor du kunne være 2 uker etter fødselen sammen med pappaen?

Hvordan hadde vi sett på seksuelle overgrep i en verden der kvinner hadde definisjonsmakten? Hvor lang hadde køen vært for traumebehandling hvis de utsatte hadde fått bestemme? Hva hadde vi kalt #MeToo varslerne i en slik verden? Helter? Sannhetsvitner? Rettferdighetsforkjempere? Og hvordan hadde en ny maktstruktur påvirket skammen en overgriper påfører ofrene sine? Når overgrepsutsatte og seksuelt trakasserte ikke lenger opplever skam, da har vi oppnådd noe stort da! Når seksuelle overgrep får like mye oppfølging som et beinbrudd, da har vi oppnådd noe stort.

Da har vi tatt makten fra overgriper og gitt den til de utsatte.

Samfunnets strukturer er ikke satt en gang for alle. Vi trenger ikke å bare justere på de små tingene. Vi kan drømme de store drømmene og finne de beste løsningene, ikke bare de som gjøre ting litt bedre. Vi skal fortsette å kjempe for alle de små skrittene i riktig retning og kjempe mot tilbakegangen. Men hvis vi ikke drømmer de store drømmene om hvordan et rettferdig og omsorgsfullt samfunn kunne se ut, så risikerer vi at de små skrittene på veien oppleves som målet. 

Vi har alle behov for å bli elsket, bidra og tilhøre. Vi trenger å gi og få omsorg, vise følelser og ønske oss en rettferdig verden, uansett kjønn.

Når vi snakker om det å føde barn, få barn og oppfostre barn, det handler jo mye om det i samfunnet vårt.

Det eksisterer også en side to, det finnes alltid minst to sider til en sak. Det er viktig!

B-siden på denne platen handler definitivt om at kvinners rettigheter også er det å kunne si nei, vet du hva, jeg har ikke et ønske om å få barn. Å kunne få lov til å si det uten at samfunnet tilbake roper et høyt; Hva? Vil du ikke ha barn? Er du syk? Du er jo kvinne, alle kvinner vil jo ha barn. Nei! Alle kvinner vil ikke ha barn. Det må vi godta!

Selv i 2018 blir unge kvinner i fertil alder mobbet fordi de har tatt et standpunkt som ikke tilhører majoriteten. Jeg har pratet med kvinner som føler seg direkte presset av familie, venner og samfunnet rundt dem.

Har du et ønske om at livet skal være uten et barn i hovedrollen, så skal det være opp til deg og ingen andre. Ønsker du å satse på jobb og karrière skal det være høyst akseptert.

Du skal ikke behøve å være bekymret for nedsettende ord fra noen, ingen skal få så tvil om dine beslutninger.

Det må kunne være helt greit og akseptert at vi sier nei til barn.

Det er vår kropp, det er vårt valg.

Det er også en kvinnes rett.

Gratulerer med dagen!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags