Manglende respekt for SVGS-modellen

Kokkefaget må markedsføres - ikke legges ned.

Kokkefaget må markedsføres - ikke legges ned.

Av

Med fare for å bli erklært inhabil vil jeg kommentere forslaget om å nedlegge restaurant- og matfag (RM) ved Sandefjord videregående skole.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Leder for Opplæringsrådet for RM, Terje Tidemann, betegner det som «respektløst og historieløst». Det faller lett å slutte seg til denne påstand. Argumentet for nedleggelse er svak søkning i fylket.

Et offensivt alternativ er da å sørge for bedre markedsføring for å rekruttere til yrker med skrikende behov for arbeidskraft. I hvert fall bør man ikke nedlegge tilbudet ved en skole og i et lokalmiljø med særdeles sterke faglige tradisjoner.

Det er selvsagt mulig å sentralisere tilbudet til SVGS.

Det er to forhold som i denne sammenheng er interessante. For det første at kommunen mister et utdanningstilbud den har hatt i 127 år. For det annet at SVGS-modellen som i sin tid vakte stor oppmerksomhet så vel nasjonalt som internasjonalt, blir sterkt forringet.

Selve plattformen for det lokale tilbud er å finne i etableringen av Sandefjord Kokk- og Stuertskole i 1893 – landets eldste i sitt slag. Skolen fikk en ledende posisjon i nasjonen.

Dette var utgangspunktet for den sterke stilling Sandefjord alltid har hatt med henblikk på det faglige nivå innen restaurant- og matfag. Redaktør Ulrichsen har detaljert redegjort for dette i sin leder 16. mai.

LES OM DET HER: Er kokkefaget i Sandefjord allerede nedlagt?

Da SVGS ble etablert i 1996, ble Kokk- og Stuertskolen integrert som en særdeles viktig del i forhold til den nye skolens ideologi. Avdeling RM stod for produksjon og salg, hadde ansvar for restaurant «Barden» og drev utviklingsarbeid mot en fagskole i Litauen. Høy fagkompetanse hos avdelingens ledelse og lærere sikret god kvalitet.

Opprettelsen av SVGS var unik i nasjonal sammenheng. Størrelsen ble en utfordring med henblikk på å tenke organisatorisk annerledes enn å utvikle en ordinær videregående skole. Og skolens ideologi – visjon og verdier – kom til å danne grunnlag for den arkitektoniske utforming.

Det fysiske anlegg ble nemlig konstruert som et «pedagogisk verktøy» som fremmet sosial læring.

LES OGSÅ: Jobber for å beholde matfaglinje på SVGS: – Vi trenger denne kompetansen

Det ligger at skolen ble utformet som et mini-samfunn med fellesarealer for uformell læring, der elever fra så vel allmennfaglige som yrkesfaglige avdelinger kunne møtes. Den faglige opplæring skulle foregå i «baser» rundt fellesarealene, kfr. høyskoleprinsippet. Her fikk arealer og utstyr for kokker og servitører sin naturlige plass.

Rundt «torvet» i midtpartiet – Forum – fantes salg av egenproduserte varer, der avdeling RM ble en selvsagt hovedaktør. Autentisk – virkelighetsnær – læring ble et hovedbegrep. Skolen som læringsarena skulle speile storsamfunnet – med praktisk opplæring som en av bærebjelkene.

Denne utforming av SVGS fikk betydelig nasjonal oppmerksomhet, og skolen ble i 2002 utpekt som nasjonal demonstrasjonsskole. Enda viktigere var det at skolen i 2000 som en av tre i Norge fikk besøk av en OECD-delegasjon som analyserte skolens drift.

LES OGSÅ: – Tragisk å tenke på å legge ned

I publikasjonen «Motivating Students for Lifelong Learning» som ble utgitt i ettertid, fikk skolen utmerket skussmål for sin virkelighetsnære læringsmodell. Her spilte avdeling RM en svært sentral rolle.

Jeg utdyper dette fordi å fjerne avdeling RM fra helheten SVGS innebærer et svært drastisk inngrep når det gjelder undervisningssentrets basis. Det forrykker også balansen mellom allmennfaglige og yrkesfaglige avdelinger. God harmonisering var her et hovedpoeng ved etableringen. Et paradoks ved den foreslåtte nedleggelse er at skolens mantra er «Mangfold og muligheter»!

Så vil sannsynligvis utdanningsdirektør og politikere hevde at snart 25 år har gått, og at behovene endrer seg.

Det faller sikkert lett for mange å akseptere en slik argumentasjon. Her er det imidlertid snakk om et helhetlig pedagogisk grunnsyn som manifesterte seg gjennom etableringen av SVGS. Det eksisterer uavhengig av alder – og er derfor like aktuelt i dag!

Å amputere skolesentret når det gjelder en så viktig del – både faglig og sosialt – vil gi ubalanse i totaltilbudet. «Harmoniseringen» forsvinner for å bruke utdanningsdirektørens egen formulering.

Med belegg i den omtale saken hittil har fått i media, virker saksbehandlingen unormal og derfor kritikkverdig. Det kan synes som om man blander kostnader til investering og drift. At SVGS har fått bevilget 600 mill. tiltrengte kroner til investeringsformål er veldig bra.

Men hvis man skal «blø» på den pedagogiske driftssiden for å finansiere investeringen, er dette en uheldig sammenblanding.

Gjennom presseomtale virker det nemlig som om saken allerede er avgjort. Det refereres til utbyggingssaken der RM-lokalene er beregnet ominnredet.

Slik kan man da ikke behandle saker i det offentlige system. Under dekke av diffuse betegnelser som «harmonisering og justering» er det ikke god forvaltningsskikk å arbeide i de «lukkede rom». Tillitsvalgte, fagopplæringsråd og interesseorganisasjoner må selvsagt inkluderes på et tidlig stadium. Dette har med tillit å gjøre. Åpenhet og medvirkning er selvsagt. Og hvilke konsekvensanalyser er foretatt i saken?

Denne saken vil etter mitt skjønn får betydelige følger for det lokale utdanningstilbudet på videregående nivå. SVGS vil bli fattigere. Derfor er det gledelig at kommunalpolitikere nå engasjerer seg.

Vi trenger et tilbud innen RM ved landets største videregående skole, vi trenger et helhetlig og sterkt SVGS, vi trenger å utvikle god fagkompetanse i denne bransje i vårt lokalmiljø. Etter innføringen av regionreformen har «nye koster» overtatt styringen. Det er ikke alltid de feier best!

ANDRE MENINGER:

Knapt identifiserbar selvkritikk

Hva skal hindre overgripere fra å bli kommunalsjefer, egentlig?

Korps på helsa løs?


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken