Er du forberedt i din egen stue - nå?

Jotunbrannen: 15. september ble beredskapen i Sandefjord satt på prøve. Hvor forberedet er du når noe uforutsett skjer igjen?

Jotunbrannen: 15. september ble beredskapen i Sandefjord satt på prøve. Hvor forberedet er du når noe uforutsett skjer igjen? Foto:

Av

Før i tiden var det vanlig at strømmen tidvis ble borte. I dag kan mange oppfatte det som en uforutsett hendelse. Er du forberedt hvis strøm og vann blir borte – lenge?

DEL

MeningerBeredskapsdagen i Vestfold og Telemark går av stabelen 11. april 2019 på campus Vestfold. Tema er blant annet «Det uforutsette» og mange «nye» trusler som angrep på økonomien, data-angrep, og klimaskapte ødeleggelser med alvorlige konsekvenser for både samfunnet og den enkelte hjemme.

Spørsmålet er ikke bare om fylkesmenn, nødetater, totalforsvaret og frivillige organisasjoner er forberedt på dette, men også om du er det hjemme i din egen stue.

Den kjente teologen, Dr. Ole Hallesby (1879-1961), holdt i 1953 en svært dyster radiotale i NRK. En mørk januarkveld skremte han mennesker hjemme i stuene over hele Norge:

«Jeg taler sikkert til mange i kveld, som vet at de er uomvendt. Du vet at om du stupte død ned på gulvet nu, så stupte du rett i helvete». Og videre: «Hvordan kan du, som uomvendt, legge deg å sove rolig om natten – du, som ikke vet om du vågner i din egen seng eller i helvete.»

I talen gikk det frem at hans hensikt var å minne folk på både det forutsigbare og det uforutsigbare ved det å ikke være «omvendt».

Og, at de da må gjøre noe med det «nu», ikke senere – for da vil det være for seint. Her hadde Hallesby et pedagogisk poeng, også i lys av vitenskapen. Skal vi forberede oss på det uforutsette, må vi gjøre noe med det nå, før hendelsen skjer. Men, hva skal vi gjøre, når vi ikke vet hva som kommer til å skje?

Fakta

NRK Radiotalen til Ole Hallesby:

I tekst (fra Nasjonalbibliotektet):

Radiotalen, opptak:

https://www.youtube.com/watch?v=KQvPOQrDXxc

Forskningsboken: «Samhanding under risk – A Step Ahead of the Unforeseen» (Torgersen, Glenn-Egil, ed.), Cappelen Damm Akademiske, 2018. Boken kan lastes ned gratis:

https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/36

Dr. Glenn-Egil Torgersen, professor II ved Senter for Sikkerhet, Krisehåndtering og Beredskapsledelse (Universitetet i Sørøst-Norge), professor ved Institutt for Forsvarsstudier (Forsvarets høgskole), medlem i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Akademi.

Hallesby hadde klare svar ut ifra sin tro. Men, her skiller vitenskapen seg fra Hallesbys formaninger. I pedagogikken kalles dette for «Det Uforutsettes problem». Det dreier seg altså ikke om å «se inn i glasskuler» for å finne svar. I stedet snakker vi her om bruk av avanserte metoder og teorier. Måten det jobbes på er tverrfaglig. Det betyr at mange fagvitenskaper, nødetater og andre aktuelle aktører går sammen for å trenge inn i det som ved første øyekast kan se ut som umulig å løse.

Hensikten med slik forskning er å bli mer klar over hva som kan gjøres når lite eller ingenting går etter planen, hvordan bygge barrierer for å hindre at hendelsene inntreffer, hva som best kan gjøres underveis når noe likevel skjer, og hva som kan gjøres i etterkant for å redusere virkningene. Dette er forskning som også pågår ved Universitetet i Sørøst-Norge, på Senter for Sikkerhet, Krisehåndtering og Beredskapsledelse. Utdrag av denne forskningen finnes i en omfattende internasjonal forskningsbok, «Samhandling under risk – A Step Ahead of the Unforeseen», og den kan lastes ned gratis.

Hva er «Det uforutsette»? En uforutsett hendelse (DU) kjennetegnes med at hendelsen kommer overraskende, med svært få faresignaler og nærmest uten varslingstid. Selve hendelsen kan ha ulike grader av kjenthet, avhengig av hvem som opplever og skal håndtere dette. Tidligere studier av den typen hendelser, eksempelvis 22.juli, har vist at beredskapen da ikke holdt mål. Heldigvis har vi i Norge vært skånet for slike grufulle hendelser etter 22. juli. Når det er sagt, kan uforutsette hendelser skje igjen. Og, en slik hendelse kan ha en helt annen karakter enn det som vi kjenner fra før, og har trent på.

Egentlig er uforutsette hendelser en del av hverdagen for oss alle, men ikke alle hendelser er farlige. Alle kan lage sin egen plan, som de kan bruke hjemme:

Hvor årvåken bør jeg være – hjemme i stua, med digitale medier, på vei til jobben eller skolen, på reiser og ferier, på hotellrommet, på skituren og hvor ofte bør vi trene på plutselige og farlige hendelser i hjemmet?

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) har utviklet praktiske veiledere for hva den enkelte kan gjøre hjemme. Alle i Norge skal nå ha fått en liste over hva de bør ha av utstyr som en del av sin private beredskap. Mange anbefaler likevel at den listen bør suppleres.

LES OM EGENBEREDSKAP HER:

I Norge har privat beredskap gått i glemmeboka etter andre verdenskrig. Men de fleste husker sikkert, at det langt inn på 70-tallet fortsatt hang igjen spor fra en slik felles bevissthet om viktigheten av beredskap: Plakater rundt omkring som viste varselsignaler for «Lytt på radio», tilfluktsrom både på skoler og i nabolaget, samt foreldre og besteforeldre som anmodet deg om å legge klærne pent ved siden av sengen, slik at de lett og raskt kunne tas på hvis det ble nødvendig under natten.

Alle har et ansvar for å gjenoppbygge felles beredskapsbevissthet tilpasset de nye truslene. Ny forskning viser at noe av det viktigste vi kan gjøre, er å venne oss til at noe uønsket kan skje, ha brukt nødprosedyrer i praksis, og ikke minst kunne gi hverandre sosial støtte og samhandle effektivt hvis noe uforutsett skjer. Det gjelder å lage noen enkle scenarier, som gjør at vi trener på å befinne oss i usikkerhet og litt ute av komfortsonen. Og, det bør gjøres både hjemme, på arbeidsplassen, i idrettsklubben, på møter og andre aktiviteter.

Samtidig må vi unngå «Hallesby»-effekten. Fokus på beredskap for alle må gjøres uten skremsler og fryktdannelse. Pedagogikkvitenskapen er her klar: Bygg stegvis opp en beredskapsbevissthet, både hjemme og i samfunnet. Det handler om å utvikle en sunn mestringstro. Men, vi må forberede oss på det uforutsette «nu», ikke senere.

ANDRE MENINGER:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags