Nytt lys på Gokstadhaugen

GOKSTADHAUGEN: I forbindelse med et forskningsprosjekt om slaget i Hafrsfjord, Harald Hårfagre og den første rikssamlingen dukket det opp noen svært spennende perspektiver på Sandefjords vikingtid, skriver Endre Elvestad. Arkivfoto: Flemming Hofmann Tveitan

GOKSTADHAUGEN: I forbindelse med et forskningsprosjekt om slaget i Hafrsfjord, Harald Hårfagre og den første rikssamlingen dukket det opp noen svært spennende perspektiver på Sandefjords vikingtid, skriver Endre Elvestad. Arkivfoto: Flemming Hofmann Tveitan

Av
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

MeningerGokstadhaugen ble anlagt rundt år 900, en iscenesatt maktdemonstrasjon, som skulle vise den dødes tilknytning til Harald Hårfagres (ca. 850-931) rikssamling. Det er ikke underlig at haugen ble plyndret. Mange jernaldergraver ble det, og de fleste innbruddene ble gjort i samtiden. Haugbrott kalles det, der hensikten var å nøytralisere den symbolske makten til monumentet, gravgavene og den døde.

Ifølge arkeologene Bill og Daly hadde plyndrerne forlagt spader i Gokstadhaugen, og analyser av årringer viser at innbruddet skjedde i siste halvdel av 900-tallet. Undersøkelser viser også at Oseberghaugen ble plyndret, og at en båre som ble brukt av plyndrerne var laget av det samme treet som en av spadene fra Gokstad. Dette tyder på at innbruddene i haugene skjedde på samme tid, av noen som ville Vestfolds maktelite til livs.

Gokstadhøvdingen ble trolig drept, men han var ikke uten støttespillere i Sandefjord. Det er mange funn, særlig sverd og ringspenner, som viser han var del av et nettverk.

Sverd hadde symbolmakt i vikingtiden. Når sagaene nevner sverd-transaksjoner, ble de gitt bort, ikke kjøpt eller solgt. Kongene gav praktsverd til aristokratene med den hensikt å bygge allianser. På Kamfjord, et pileskudd unna Gokstadhaugen, ble det funnet et praktsverd fra Frankrike med gull- og sølvinnlegg på hjaltet. Det dateres til 900-950. På Kamfjord er det i tillegg funnet 3 vanlige sverd, og på Huseby og Gjekstad er det funnet frankiske sverd fra samme periode. I Sandefjord er det påfallende mange sverdfunn som dateres til Hårfagres tid, symboler for kongemakt i et militært hierarki som skulle sikre et strategisk område.

Hvorfor var Sandefjord så viktig for Harald Hårfagre? Sandefjord lå i et veikryss, der to interessesfærer møttes.

Ringspenner hadde også symbolmakt. Ringspennene ble brukt til å holde kappen sammen på høyre skulder slik at sverdarmen kunne svinge fritt. Ifølge arkeologen Tsigaridas Glørstad var ringspennene og kappene symbolene til et aristokrati, som fikk stor betydning for Hårfagres rikssamling. På Fevang ved Torp er det funnet en ringspenne i en rik vikingtidsgrav.

For noen år siden ble det oppdaget en handelsplass på jordet ved Gokstadhaugen. Dette var ikke et vanlig marked. Det ble ikke funnet gjenstander som folk flest hadde bruk for. Gjenstandene er spesielle. Det er mye edelmetall og mynter, og i verkstedene drev håndtverkerne metallbearbeiding. Handelsplasser på denne tiden var ikke åpne markeder, men steder der luksusprodukter ble produsert for og omsatt i overklassen. Det var aristokratiets marked styrt av kongemakten, for å sikre lojalitet og inntekter til kongen. Handelsplassens siste periode er samtidig med sverdene og ringspennen.

De rike funnene i Sandefjord må sees i sammenheng med at landskapet var anderledes i vikingtiden, og gjenstandene forteller om en gjennomtenkt strategi for å kontrollere handel og ferdselsårer. Idag stopper fjorden ved Kilen en halv kilometer unna Gokstadhaugen, men vi skal ikke lenger tilbake enn til rundt 1850, da det fremdeles var mulig å ro en pram fra Sandefjord til Mefjorden. Da Gokstadhaugen ble bygget gikk den indre leia til Tønsberg og Viken (Oslofjordområdet) rett forbi.

Hvorfor var Sandefjord så viktig for Harald Hårfagre? Sandefjord lå i et veikryss, der to interessesfærer møttes. Helt fram til 1200-tallet gjorde danskene krav på Viken. Dette kan skyldes rike ressurser i innlandet som jern, skinn og brynestein. Men på Haralds tid kan også tilgangen til norrøne kolonier, handel og plyndringer rundt Irskesjøen ha hatt betydning for danskenes interesse. Fra Danmark til Orknøyene, Skottland, Hebridene og Irland var det både kortere og tryggere å seile opp langs svenskekysten, til Viken og derfra langsetter Sørlandet til Rogaland hvorfra veien over Nordsjøen var kort. Store deler kunne seiles innaskjærs og overalt var det havner og fjell som landemerker. Det andre alternativet var til den Engelske kanalen, med flatt land, skiftende sandbanker, få havner og urolige bølger.

Etter Harald Hårfagres død ble kongedømmet oppløst gjennom arvestrid mellom sønnene, og danskekongen Harald Blåtann så sitt snitt til å erobre både Viken og andre deler av Norge. Innbruddet i Gokstadhaugen kan ha vært del av en strategi, som skulle slå beina under det vaklende Hårfagredynastiet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags