Hvem kan man være talerør for?

TALERØR: Thomas Blix (V) framholder at folk med ulike funksjonsnedsettelser er fullverdige samfunnsborgere, og mener at Charlotte Jahren Øverbye (SV) var i sin fulle rett til å tale for et ungdomstilbudet.

TALERØR: Thomas Blix (V) framholder at folk med ulike funksjonsnedsettelser er fullverdige samfunnsborgere, og mener at Charlotte Jahren Øverbye (SV) var i sin fulle rett til å tale for et ungdomstilbudet. Foto:

Av

Jeg fulgte saken om tilbud for ungdom med ulike funksjonsnedsettelser på Napern og ble litt overrasket da jeg leste at Tor Steinar Mathiassen (H) mente at Charlotte Jahren Øverbye (SV) var «helt på kanten» av habilitetsreglene.

DEL

MeningerDersom politikere som selv har ulike funksjonsnedsettelser jobber politisk for å sikre tilbud til personer med funksjonsnedsettelser blir vurdert for å være inhabile, så bør det samme gjelde andre politikere. Det er langt ifra uvanlig at politikere er enige med velgerne sine i ulike saker og jobber politisk for å oppnå ønsket resultater. Et brennhet eksempel er diskusjonen om bom. Skal vi begynne å vurdere representanter fra Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) for å være inhabile i saker rundt bom? Vi kan også dra spørsmålet enda lengre og vurdere funksjonsfriske som inhabile når de jobber politisk for å sikre tilbud til funksjonsfriske ungdom?

LES SAKEN HER: Tor Steinar Mathiassen (H) om engasjement hos SV-representant: – Jeg ville tenkt meg nøye om i forhold til å bruke sin posisjon til å fremme en slik sak

Det går ikke an. Det er klart at Charlotte Jahren Øverbye bør kunne tale for ungdom med funksjonsnedsettelser. Vi har ikke mange som står på for oss (jeg er for øvrig døv selv). Jeg reagerer også på hvordan sentrale politikere i Sandefjord Høyre omtaler oss. «Jeg sier ikke at du er inhabil, men at her bør man tenke seg nøye om i forhold til å bruke sin posisjon i en sånn liten gruppe for å fremme sin egen sak.» (Tor Steinar Mathiassen SB-nettutgave 24.6.2019)

Det er å sette folk i båser og det kan vi ikke ha noe av i 2019. Personer med ulike funksjonsnedsettelser er fullverdige samfunnsborgere og har rett på tilbud som er tilpasset ulike behov.

LES OGSÅ: Hvor er nestekjærligheten og kunnskapen hos KrF?

Anne Strømøy (H) var den eneste som stemte imot. Greit nok i et demokrati, men hun har misforstått noe. Hun skriver i en e-post til SB i etterkant at hun synes at det er underlig at de skal lage et tilbud som bidrar til det motsatte av integrering og mente at dersom disse ungdommene ikke kan delta i det ordinære tilbudet på Napern må de eventuelt ta grep.

Jan Tøssebro har ledet det største forskningsprosjektet som er gjort på levekår for unge med funksjonsnedsettelser og konkluderer med at idealene politikere hadde om normalisering, integrering og inkludering har slått feil.

LES OGSÅ: Skal politikere ikke lenger bry seg?

«– Vi har studert levekårene til barna som vokste opp etter de store reformene, de som skulle nyte fruktene av den inkluderingen som skulle skje. Hele problemstillingen ble imidlertid endret underveis. Vi endte opp med å studere dem som vokste opp i stillheten etter de store reformene, sier Tøssebro.

For den store integreringsbølgen uteble, mener han.» (forskning.no publisert 30/5-2016)

Det er samme erfaringer jeg har gjort meg i flere sammenhenger da jeg var aktiv i døveforbundet sentralt og samarbeidet med andre organisasjoner. Det er klart at vi bør ha et eget tilbud for ungdom med ulike behov på Napern. Det er sammen de føler seg best inkludert! Charlotte Jahren Øverbye gjør en kjempejobb her og bør kunne fortsette med det!

ANDRE MENINGER:

Stolte flagg – men en smålig diskusjon 

Villmarka vår er i fare

At man støtter seg på aktuelle brukergrupper, trodde jeg var en selvfølge 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags