Region, reform og demokrati

Av
DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

MeningerDet er lett å la seg fascinere av Norges geografiske utstrekning. Snudd på hodet rekker landet helt ned til Roma og krysser 5 land med 75 regioner og flere tusen kommuner. Bare Italia har over 8.000 kommuner. Tyskland har 16 delstater og til sammen 11.307 kommuner. Selvfølgelig bor det flere mennesker i disse landene, men til sammenligning er innbyggertallet pr kommune i Tyskland 7.130 og i Italia 7.500 pr kommune. Norge har i gjennomsnitt 12.167 innbygger pr kommune før reformen.

Nok om tall, la oss komme til poenget:

Norge har en reformiver, hvor målet er å få slått sammen flest mulig kommuner og fylker. Miljøpartiet De Grønne har et klart standpunkt mht. reformer: kommer det oss vanlige mennesker til gode er vi for, hvis ikke er vi imot. Hvis vi er imot og noen kommer med gode argumenter er vi ydmyke nok til å endre vår mening. Selvfølgelig er det vanskeligere i det virkelige liv. En reform kan komme befolkningen i byen til gode, mens den går på bekostning av folk i distriktene. Eller det gjør at folk som strever med å få endene til å møtes får det tøffere, mens de rike får enda bedre kår. Vi ser også at dagens reformer mangler forankring i befolkningen. Det gjør det vanskelig å utnytte potensiale som kan ligge der, mens det demokratiske underskuddet øker forakten for oss politikere. I tillegg må den vanlige arbeidstaker ta støyten. Om det er en NAV ansatt, en sykepleier eller en politibetjent.

MDG er kritisk til den pågående regionreformen. Samtidig er vi realistiske nok til å innse at vi har lite påvirkningskraft. Det eneste vi kan gjøre er å komme med konstruktiv kritikk. For oss betyr det å ta pulsen i forhold til vanlig folks livskvalitet, hensynet til miljøet og hvilken grad det skapes noe nytt istedenfor en prosess med «klipp og lim».

Vestfold og Telemark vil nå slå seg sammen etter at Buskerud har vist oss en kald skulder. At Buskerud ikke vil bidra til å etablere en ny region er meget beklagelig. Det pågår andre reformer som underbygger BTV. En politireform (BTV og Jevnaker kommune), en høgskolereform (BTV), helsereform som omfatter en region fra Agder til Østfold og forskjellige samarbeidsformer relatert til Oslofjorden. Forhandlingsresultatet som nå ligger på bordet virker mer som et resultat av et kortspill: «Nå er det din tur å dra et kort. Så bra, jeg dro hovedstaden! Din tur igjen».

Istedenfor å tilbe den gyldne vekstkalven, foreslår vi å tenke økologisk og sosial bærekraft fra A til Å. Det betyr å kjempe for å få tilbake politisk styring over en regional sykehusstruktur. Vi må styrke kystvernet (ikke bare bedre oljevernberedskapen, men også økt vern av det naturlige mangfoldet under vann og i kystnære strøk). Vi kan bli et fyrtårn i grønn turisme og legge mye bedre til rette for turgåere, syklister, padlere og andre friluftsopplevelser. Fra fjord til fjell på egen kraft. Vi må få til en skogsrelatert næringskjede fra skogen til ferdige produkter. Her må vi tenke konsekvent mht. økt karbonlagring, minket utslipp og styrket biomangfold.

Hverken den forrige eller den nåværende regjering har klart å få utslippene ned på et nivå som tilsvarer Paris-avtalen. De øker i motsetning til landene rundt oss. I tillegg til utslipp fra samferdsel, skipstrafikk og landbruk har vi noen av Norges største punktutslipp i våre to fylker. For å møte utfordringene må regionen få på plass et økologibudsjett ved siden av det vanlige budsjettet. Vi trenger et bærekraftutvalg som kan gi et rødt kort når det er overskridelser på det første.

Fylkespolitikerne utfordres til å bygge en ny region som bevarer demokratiet og kloden vår.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags