Nå kveler vi havet

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Da jeg var ung, var miljøblekkspruten Blekkulf mitt store forbilde. Med capen bak frem sang vi Blekkulfsangen i kor. "Bruk hodet, vi har bare en klode". Han inspirerte meg ikke bare til å ta vare på miljøet selv, men også til å passe på andre. Jeg ble hjemmets miljødetektiv. Jeg ble likevel aldri sint, bare veldig veldig skuffet.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hvert år produseres det 300 millioner tonn plast i verden, og stort sett er dette noe vi både har glede og nytt av. Men rundt 10 % av denne plasten havner i havet, og undersøkelser gjort av Oslofjorden friluftslivråd viser at 90 % av det marine søppelet på våre kanter er plast.

For et land som Norge, som lever av livet i havet, er det svært viktig at vi tar vare på det. I statsbudsjettet for 2017 foreslo regjeringen derfor å bevilge 35 millioner kroner til bekjempelse av marin forsøpling. Men vi har alle et individuelt ansvar, og jeg blir skuffet når vi ikke tar dette på alvor.

Det tar 450 år før en plastflaske blir brutt ned, og rundt 10 til 20 år før en plastpose forsvinner. For et kraftig fiskesnøre kan det ta opp til 600 år. Søppel i naturen hoper seg opp, og det er klart at marint forsøpling er et alvorlig miljøproblem.

Dersom utviklingen fortsetter, vil det være mer plastavfall enn fisk i verdenshavene i 2050, målt etter vekt. Men det er likevel ikke avfallets levetid som er problemet, det er oss. Våre holdninger, handlinger og dumskap.

Gjenbruk og gjenvinning er en av løsningene på problemet, og her kan vi alle bidra i kampen. Vi må først og fremst hindre at avfall oppstår, og bidra til å bruke gjenstander om igjen. Dette kan vi gjøre både gjennom å kjøpe mindre, kjøpe brukt og kjøpe riktig. I tillegg må vi sikre materialgjenvinning og energiutnyttelse dersom gjenbruk ikke er mulig. Hvert år kaster vi rundt 95 295 tonn plastemballasje, noe som tilsvarer vekten av 153 fullastede Airbus A380. Og dette er bare i Norge.

Et annet viktig tiltak er strandrydding. I 2016 ble det ryddet 869 kilometer kystlinje i Norge, og folkedugnaden fortsetter. Regelmessig og kontinuerlig strandryddig er effektivt både for å redusere mengden avfall som havner i havet, men også for å hindre at søppelet flyter tilbake. I Færder nasjonalpark er det opprettet egne strandryddingsstasjoner, og organisasjonen ”Hold Norge rent” arrangerer jevnlig strandryddedager i hele Norge.

Så nå er det opp til oss. Det er opp til oss å endre våre egne vaner og holdninger. Det er opp til oss å hindre at havet blir kvalt. Så la meg bare si som Blekkulf lærte meg; bruk hodet, vi har bare en klode. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.