Så mye som 90 prosent av sjøfuglen havhest i Arktis har plast i magen!

SØPPEL: Den økende mengden plast i havet er ett av verdens største miljøproblemer, skriver Ole A. Thorsen. Foto: Gyrid Hasaas

SØPPEL: Den økende mengden plast i havet er ett av verdens største miljøproblemer, skriver Ole A. Thorsen. Foto: Gyrid Hasaas

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Den økende mengden plast i havet er ett av verdens største miljøproblemer. Plast i havet truer bestander av fisk, sjøpattedyr og sjøfugl over hele verden. På Venstres landsmøtet denne helgen var plast i havet én av hovedsakene og delegasjonen fra Vestfold hadde konstruktive innspill som ble vedtatt på landsmøtet.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Plastforurensning er et globalt problem, som krever globale løsninger. Derfor bør det etableres en internasjonal avtale under FN etter modell fra klimakonvensjonen.

Venstre vil også at Norge internasjonalt prøver ut samarbeidsprosjekter for å bedre avfallshåndtering og oppsamling av plast inspirert av REDD+, et sentralt verktøy for internasjonalt samarbeid i klimaforhandlingene. Norge har kompetanse på løsninger for bedre avfallshåndtering, retur og resirkulering, noe som igjen kan danne grunnlag for ny grønn næringsvirksomhet, hjemme og ute.

I Norge kommer store deler av plasten i havet fra marin industri, fiskeri og skipstrafikk. Så mye som 90 prosent av sjøfuglen havhest i Arktis har plast i magen. Nylige analyser fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) viser at vannet i springen til hundretusener av nordmenn kan være forurenset med bitte små plastbiter. NIVA har også testet blåskjell langs hele Norgeskysten på oppdrag for Miljødirektoratet. De fant mikroplast i hele fire av fem skjell som ble undersøkt. Dekkslitasje, anslås å stå for en stor del av mikroplasten som havner i naturen i Norge.

En annen type plastforurensning er mikroskopiske plastfibre fra tekstiler og klær, og gummigranulat fra kunstgressbaner er den nest største kilden til mikroplastproblemet i Norge. Venstre ønsker å iverksette forsøk med nye metoder for veivask, for å fange opp mikroplast fra dekkslitasje, og rensing i vannrenseanlegg for å fange plastfibre.

Vi vil også se på et nasjonalt forbud mot bruk av gummigranulat på nye kunstgressbaner, og innføre en statlig belønningsordning for kommuner som rensker kunstgressbaner for gummigranulater, og etterfylles med miljøvennlige alternativer innen 2020.

I Sandefjord er vi heldige som har Søppelplukkerlaget, men Venstre ønsker å involvere flere, spesielt unge, i krafttaket mot marin forsøpling. Vi vil at det bevilges midler til 100 ungdomsskoleklasser som vil adoptere hver sin strand gjennom HoldNorgeRents «Adoptér en strand»-aksjon. Midlene skal gå til klassekassene for å skaffe penger til klasseturer og aktiviteter blant elevene.

Vi har også tatt opp problemet med gummigranulat både i formannskap og kommunestyre flere ganger uten å lykkes, men vi vil fortsette arbeidet for mer miljøvennlige løsninger. Vi fikk nettopp oppslutning blant de folkevalgte i Sandefjord om lokal forskrift mot salg av heliumballonger for å redusere avfallsproblemet. Vi arrangerer strandryddedugnad 5. mai i år igjen, og aksjonen er åpen for alle som har lyst til å bidra. Men vi kan fortsatt gjøre mer lokalt i Sandefjord;

Vi vil stille krav om avfallsplaner og sørge for at det etableres ordninger for å levere marint avfall. Og vi vil ta initiativ til Sandefjord som «plastfri» kommune. Vi vil at det skal stilles strengere krav til utslipp fra renseanlegg, blant annet ved krav om biologisk rensing og oppsamling av plast.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken