Ikke lik - ikke del

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

«Beklager, Liselotte, men for meg blir dette useriøst», skriver Mathias Willassen Hanssen, fylkesleder i Vestfold Unge Høyre i sitt innlegg i SB 13. januar 2017.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg spurte hvor mobbing i skolegården kommer fra. Han sier ikke et ord om det...

Har du sett det? Er det mulig å unngå å se det? Hvordan vi bare det siste året har fått en veldig sterk og tydelig endring i hvordan det er «ok» å snakke om andre, hvordan våre høyeste ledere, også statsråder, snakker om innbyggerne, enten det er enkeltpersoner eller grupper av befolkningen?

«Tøv», «jaggu meg» og «henge på greip» er klubbet som ikke parlamentarisk språkbruk i Stortinget. Nasjonens høyeste ledere vet godt hva som er «innafor». Det er det verste; når noen av dem henger merkelapper på andre, er det helt med vilje. Hvorfor gjør de det? Jeg tror deres nærmeste synes de er greie. Akkurat som de som kommenterer, «Liker» og «Deler» innlegg. Jeg har gått inn på Facebookprofilen til flere. De ser så hyggelige ut! Bestemor! Pappa! Kul student! Se hva de skriver om andre mennesker. Hvilke ord de bruker. Hvilket hat – aggresjon? frykt? – som lyser av ordene de velger. Ville de valgt de ordene hvis de sto foran deg? Ansikt til ansikt? Jeg tror liksom ikke det. De ser så hyggelige ut. Hvordan går det an??

Det går an fordi – hvis – vi tillater at kulturen for hvordan vi snakker om andre forandrer seg. Det går an når – hvis, bare hvis! – vi tillater at det er lov å snakke nedsettende om mennesker, hvis vi belønner å kaste skitt på andre, utsette dem for andres ringeakt, hvis vi ofrer andre mennesker for selv å få gevinst. Få «likes». Få stemmer, Hanssen. Få makt ved å kaste andre foran toget. Så sånn sett er du litt ved kjernen av hva det handler om, Hanssen, når du skriver «Liselotte Aune Lee, klarer i Sandefjords Blad den 10. januar å fremstille statsministeren og Høyre på en merkelig måte i mobbespørsmålet.» Det handler ikke bare om ord, sier du.

Troverdighet handler om ord. Hvilke ord Norges ledere bruker om andre mennesker, hvordan de omtaler landets innbyggere. Bondeviks «lederskap» mot mobbing. Hva er Erna Solbergs «lederskap»? Hvis våre fremste representanter kan snakke stygt om andre, og deres tilhengere heier og applauderer – hvordan forventer vi at vi skal kunne «vedta» at skolen skal lykkes mot mobbing? Vi trenger ikke norske Trump-er. Så jeg gjentar: Ikke si stygge ting om andre. Ikke lik det. Ikke del det. Lederskap er å samle laget. Ikke splitte det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.