Det er vanskelig for moderne mennesker å tro på Gud, og Normisjon gjør det ikke lettere

STRAND LEIRSTED: Normisjon representerer naturødeleggelse, likegyldighet i forhold til skaperverket og pengegriskhet, skriver Sverre Sondbø. Foto: Olaf Akselsen/arkiv

STRAND LEIRSTED: Normisjon representerer naturødeleggelse, likegyldighet i forhold til skaperverket og pengegriskhet, skriver Sverre Sondbø. Foto: Olaf Akselsen/arkiv

Av

Etter å ha fulgt Normisjon (Strand Leirsted) gjennom søknader og saksbehandling knyttet til utbyggingssaker på Østerøya, føler jeg at det er grunn til å stille spørsmål ved deler av deres verdigrunnlag.

DEL

MeningerDe har antagelig også en annen side, men inntrykket fra mitt ståsted er dessverre at Normisjon representerer naturødeleggelse, likegyldighet i forhold til skaperverket og pengegriskhet. Dessuten mener jeg å se eksempler der man kan undres over hederligheten. Nedenfor forklarer jeg nærmere hva dette bygger på.

Normisjon eier store arealer på Østerøya. Ved forrige revisjon av kommuneplanen søkte de om å få regulere det aller meste av sine eiendommer til hyttebygging og anlegg. De fikk gudskjelov ikke tillatelse til å bygge ned alt, men de har vist at det er dette de ønsker. Dette til tross for at den vakre naturen på Østerøya er selve grunnlaget for leirstedet. Men penger ser ut til å være viktigst (er det grenser for hvor mye penger de trenger?).

Normisjon varsler nå om detaljreguleringsplan for et større område i Strandskogen enn det de fikk regulert til hyttebygging under siste revisjon av kommuneplanen. Det nye området omfatter blant annet tre hytteeiendommer som eies av andre, samt et areal som eies av Sandefjord kommune. Hytteeierne har ikke noe ønske om at deres tomter skal innlemmes i reguleringsområdet. Likevel er det nettopp det Normisjon søker om. Det er ikke nødvendigvis ulovlig å utarbeide reguleringsplaner for andres eiendommer. Men er det anstendig?

Normisjon har tidligere søkt om å anlegge en kunstig strand, samt en betydelig utvidet småbåthavn i ålegressengene ved Mefjorden. Ålegressenger har særskilt vern, siden det er en naturtype som er spesielt viktig for naturmangfoldet. Tiltakene Normisjon søkte om, ville derfor vært til stor skade. Enhver kan ved en rask sjekk på offentlige kart se at ålegressengene utenfor leirstedet er et spesielt viktig naturområde. For meg virker det opplagt at virkningene av store inngrep i naturområder med særskilt verneverdi må utredes og tas hensyn til i planleggingen. Noe annet vil være uansvarlig. Likevel unngikk Normisjon (gjennom konsulentselskapet) i sitt varsel om igangsetting av reguleringsarbeid å nevne noe om denne viktige naturtypen. Tvert imot anså de at planen ikke falt inn under kriteriene for konsekvensutredning. Hva skal konsekvensutredes om ikke betydelige inngrep i spesielt viktige naturområder? Hvorfor unnlot utbygger å omtale ålegressengene?

I tidligere nevnte område i Strandskogen er det en fin forekomst av store, flotte eiker. En del av disse eikene er definert som hule eiker bare på grunn av sin størrelse. Hule eiker er meget viktige for naturmangfoldet. Alle slike trær er vernet, og de må tas hensyn til ved planer og inngrep. Eikene i reguleringsområdet er ikke registrert, men gjennom tidligere innspill til reguleringsplanen har folk utenfra gjort Normisjon og andre oppmerksom på de hule eikene. For øvrig skal det mye til å ikke legge merke til disse flotte trærne hvis man ser seg om i området. Normisjon kan heller ikke ha unngått å registrere at hule eiker er vernet, siden de måtte ta omfattende hensyn til slike trær i forbindelse med en utbygging de har planlagt like ved leirstedet. Likevel gjentar mønsteret seg; Eikene nevnes ikke i varselet om detaljreguleringsarbeid, og utbygger konkluderer med at det ikke er nødvendig med konsekvensutredning. Eikene er fortsatt ikke registrert, så vidt jeg kan se.

Normisjon har anlagt en paintballbane i skogen. Dette er sikkert moro for ungdommene, men det er flere som stusser over at en kristelig organisasjon organiserer krigsleker for å vinne nye sjeler.

For øvrig passerer jeg leirstedet daglig, og legger merke til at det er usedvanlig liten aktivitet der, selv nå i toppsesongen om sommeren. Det lave aktivitetsnivået reflekterer vel en kristendom i tilbakegang. Da kan man undres over om det virkelig kan være behov for den nye storstilte utbyggingen av leirstedet som Normisjon legger opp til. De har blant mye annet søkt om å sette opp et stort, syv meter høyt, aktivitetsbygg med flatt tak langs Østerøyveien. Altså et digert, dominerende, lagerlignende, arkitektonisk fremmedelement av et bygg som stenger leirstedet inne og tar utsikten fra veien mot sjøen.

Det er vanskelig for moderne mennesker å tro på Gud, og Normisjon gjør det ikke lettere. Personlig har jeg ment at kristendommen representerer gode verdier. Normisjon utfordrer dette. Hvis man legger til det inntrykket Smiths Venner og Brunstad gir, så er det kanskje ikke så rart om kristendommen sliter med oppslutningen.

Jeg tror mange kan være enige i at naturødeleggelse kanskje er vår tids aller største utfordring. Hvis religionen skal være relevant, bør den peke mot mulige løsninger på slike spørsmål. Da er det trist når kristne organisasjoner tvert imot selv er en del av problemet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags