Jeg hadde aldri trodd jeg skulle oppleve sykepleiermangel. Da jeg startet for 36 år siden, var det ikke jobber å få. Derfor trenger vi 8. mars

HELTIDSJOBBER: Hvorfor hører dette hjemme på kvinnedagen? Nasjonalt har vi kommet langt, men ikke lenger enn at vi fremdeles må jobbe hardt for at kvinner i enkelte bransjer skal ansettes i hele stillinger, skriver Lisbeth Rudlang.

HELTIDSJOBBER: Hvorfor hører dette hjemme på kvinnedagen? Nasjonalt har vi kommet langt, men ikke lenger enn at vi fremdeles må jobbe hardt for at kvinner i enkelte bransjer skal ansettes i hele stillinger, skriver Lisbeth Rudlang. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Det er mer enn 36 år siden jeg ble uteksaminert som sykepleier i ved RKS Sykepleierskole i Drammen. Den gang var det ikke ledige sykepleierstillinger å oppdrive, og de fleste begynte i deltidsvikariater og andre type jobber. At jeg skulle oppleve sykepleiermangel i Norge, var den gang en fjern tanke.

DEL

MeningerSom fylkesleder gjennom snart 11 år har jeg opplevd politikere og andre beslutningstakeres bekymring og tiltak rundt flere andre yrkesgrupper i offentlig sektor, og at vår yrkesgruppe til tider ikke har blitt nevnt ved det navn engang (les Samhandlingsreformen). 8. mars i 2018 er det imidlertid slik at det er ingen yrkesgruppe det er vanskeligere å rekruttere enn sykepleiere.

For hvert år som går, sier kommunene at det blir vanskeligere å få tak i vår yrkesgruppe. En av fem nyutdannede sykepleiere forlater yrket før det har gått ti år. Kun 50 % av utlyste sykepleierstillinger er 100 %-stillinger, og her er vi ved sakens kjerne.

Vi sloss for heltid og bedre arbeidstidsordninger for å kunne gjøre noe med sykepleieres gjennomsnittlige avgangsalder, som er 57 år! Hva tilbyr så arbeidsgivere sykepleierne i Vestfold? Deltidsstillinger over en lav sko. Snittet for utlyste heltidsstillinger for sykepleiere i Norge i 2017 tilsvarte ca. 50 %. Sykehuset i Vestfold lå på 21 % utlyste heltidsstillinger i samme periode, og Horten og Sandefjord kommune hhv. 16 og 18 %.

Hvorfor hører dette hjemme på kvinnedagen? Kvinnedagen ble etablert for å underbygge kvinners rettigheter og støtte opp om allmenn stemmerett for kvinner. Internasjonalt står det igjen store utfordringer. Nasjonalt har vi kommet langt, men ikke lenger enn at vi fremdeles må jobbe hardt for at kvinner i enkelte bransjer skal ansettes i hele stillinger.

LES OGSÅ: Har deltidssykepleiere og leier inn vikarer til millioner: – Vi er så å si dårligst i klassen. Det er flaut.

Den utbredte deltidskulturen som eksisterer i helse- og omsorgsyrker i dag, er et resultat av en historisk utvikling. På 1930-tallet var det vanlig med arbeidsuker på 70–80 timer i helse- og omsorgsyrkene, og arbeidet var ofte betraktet som et kall. Det var først og fremst de ugifte kvinnene som var yrkesaktive. Arbeidstiden ble gradvis redusert på 1950- og 1960-tallet, men fortsatt var det vanlig at pleiepersonell arbeidet fulltid. Etter hvert som det på 1970-tallet ble mer vanlig at sykepleiere fortsatte som yrkesaktive etter at de giftet seg og fikk barn, vokste det fram en deltidskultur. Bakgrunnen er at velferdsordningene ikke var så godt utbygd som i dag. Fødselspermisjonen fram til 1977 var bare 12 uker. Lange ventelister til barnehagene vitnet om at sykepleiere ønsket å være yrkesaktive (NOU 1996: 13). Kort foreldrepermisjon og få barnehageplasser gjorde at mange kvinner som fikk barn på 1970- og 1980-tallet, derfor etterspurte deltidsstillinger. Årsakene til at ansatte i helse- og omsorgsyrker arbeider deltid, er imidlertid endret siden da. Mens sykepleiere på 1970-tallet etterspurte deltidsstillinger, etterspør de i dag hele stillinger. (Ingstad, 2016).

LES OGSÅ: Reagerer på legevakt-situasjonen: – Dette er ikke bra

Den samme Kari Ingstad, som er sykepleier og førsteamanuensis i sykepleiefag ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitetet, skriver i boken «Turnus som fremmer heltidskultur» om viktigheten av å arbeide for å etablere en heltidskultur med utgangspunkt i fire ulike perspektiver:

1: Pasientperspektivet: Mange pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenester har store og sammensatte helsefaglige problemer. For å ivareta den faglige kvaliteten på arbeidet og pasientsikkerheten er det derfor behov for kompetente ansatte. Når ansatte arbeider fulltid, vil man lettere kunne utvikle gode fag- og læringsmiljøer, og man vil kunne rekruttere de mest kompetente medarbeiderne.

2: Arbeidstakerperspektivet: I en heltidskultur vil ansatte i større grad opparbeide seg fulle arbeidstakerrettigheter, eksempelvis styrkede pensjonsrettigheter, samtidig som de vil få forutsigbar lønn, arbeidstid og fritid. Med en full, fast stilling vil man også lettere kunne få lån. Ansatte i hele stillinger blir en sterkere del av arbeidsfellesskapet og har mer innflytelse på arbeidsforholdene på egen arbeidsplass.

3: Arbeidsgiverperspektivet: For arbeidsgivere vil en heltidskultur medføre færre ansatte å forholde seg til, noe som kan gi mer tid til å utøve ledelse.

4: Samfunnsperspektivet: Å bygge heltidskultur vil være viktig for at helsepersonell vil være i stand til å møte morgendagens behov. En stor økning i antall personer over 80 år, kombinert med en reduksjon i aldersbæreevnen – forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkningen – innebærer at det vil bli færre til å behandle flere syke og gamle. I et likestillingsperspektiv vil det også være avgjørende å kunne tilby hele stillinger. Deltidsstillinger innebærer at man ikke opptjener fulle pensjonsrettigheter, noe som i hovedsak rammer kvinner, siden det er de som oftest arbeider deltid. Som et ledd i å rekruttere menn inn i helse- og omsorgsyrker er det også viktig å tilby hele stillinger.

LES OGSÅ: Hvordan sikre fagfolk til helsevesenet?

Det er fortsatt slik at de fleste sykepleiere er kvinner. For å kunne møte sykepleiermangelen ved å sikre økt rekruttering er tilbud om heltidsstillinger av største betydning. De aller fleste avgangsstudentene ved Høgskolen i Sørøst Norge campus Vestfold sier at de ønsker 100 % stilling. Hvordan er fylkets arbeidsgivere rigget til å ta dem imot?

I motsetning til for 34 år siden er det en helt annen situasjon for nyutdannede sykepleiere, men vi er allerede langt på overtid. I 2017 er sykepleiermangelen godt dokumentert og konsekvensene er her allerede. 2018 er nødt til å bli året hvor politikere og arbeidsgivere tar sitt ansvar for å muliggjøre heltidsstillinger som en hovedregel også blant kvinnedominerte yrker i helse- og omsorgssektoren. Heltid skal være en rettighet! Gratulerer med kvinnedagen! Den som gir seg, har tapt!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags