Eiendomsskatt, fake news og skattemoral

Av
DEL

Leserbrev«Mannen i gata» har en høy skattemoral, sier divisjonsdirektør i Skatteetaten, Marta Johanne Gjengedal i et intervju med Journalen som er en nettavis for studentene på journalistutdanninga ved OsloMet. Politikernes skattemoral nevner hun ikke.

«Med skatt kjøper jeg sivilisasjon», hevdet en gang en amerikansk høyesterettsdommer. Og undersøkelser fra World Value Service og Skatteetaten viser at det siviliserte Norge nesten ligger på toppen i skattemoral – altså at vi betaler den skatten vi skal. Vi har tillit til at politikere og politiske institusjoner vil oss vel, tillit til at få misbruker systemet og tro på at det er få snyltere. Skattemoralen er delvis basert på et progressivt skattesystem, der de fleste betaler etter evne.

Nordmenn tror på universelle ordninger som gjør at alle får tilgang på velferdsytelser uavhengig av hvor mye de har bidratt og hvor mye de tjener. Universelle ordninger som barnetrygd, gratis utdanning, folketrygd og et offentlig helsevesen, har høy oppslutning og gjør at villigheten til å betale for slike ordninger også er stor. Alle betaler – og alle får. Men som tillit, så er skattemoralen sårbar; vanskelig å opparbeide, men lett å ødelegge.

For hva med skattemoralen til politikerne? Hvorfor har vi kommet dit i vår rikdom at frykten for å tape stemmer, gjør at nesten ingen partier våger å gå til valg med økt skatt på programmet. Det er ren harakiri. Selv om mange presserende oppgaver kunne løses med et litt høyere skattetrykk. Den kommende eldrebølgen, beskyttelse mot terror, klimaendringer vil sannsynligvis kreve en skatteøkning, men partiene snor seg for å finne andre løsninger: effektivisering og robotisering f.eks.

Hva gjør det med den generelle skattemoralen at noen politiker og politiske partier argumenterer så sterkt med at skattebyrden er altfor stor, gjentar og gjentar at noen skatter er urettferdige og usosiale, at skatter hindrer arbeidslyst og kreativitet og får kapitalister til å vegre seg fra å investere i nye arbeidsplasser. Det argumenteres også sterkt mot avgifter som arveavgiften og bompenger.

Hva gjør det med skattemoralen når vår kulturminister Trine Skei Grande på partilederdebatten i Arendal brukte Venstres tradisjonsrike hverdagseksempel for å tydeliggjøre sine poeng om eiendomsskatten. I sin begrensede taletid fant hun det opportunt å si noe om enker og minstepensjon. Hun trakk fram minstepensjonisten som hadde arvet huset etter sin mann og måtte ut med høy eiendomsskatt. Hun arvet et hus som ble bygd i en annen tid, sa hun. Et stort ett. Hverdagseksempel bør være hverdagseksempel og ikke helligdagseksempel som dette sannsynligvis er. Eller kanskje verre enn som så. Fake news?

Kanskje det ikke finnes enker som er minstepensjonister og som sitter med store hus de ikke makter å betale eiendomsskatt på fordi minstepensjonen ikke strekker til? For selv om partisekretærer, venner og kjente leter med lys og lykte i skog og mark, i by og bygd, langs kysten og på fjellet, på åker og på eng, vil sannsynligvis funnet av en eldre enke med kun minstepensjon være like sjelden som en politiker som ikke serverer valgflesk. For gjenlevendepensjon eller gjenlevendetillegg heter det og er et av velferdsstatens tilbud som må ha gått Solbergregjeringen hus forbi i sin jakt på innstramningsobjekter.

Men det er faktisk slik i vårt velferdssamfunn at noen har tenkt på at enker og – hold deg fast, Trine, – enkemenn! bør ha et tillegg til minstepensjonen. En slik pensjon vil selvsagt variere etter den avdødes inntekt. Men store og dyre hus, speiler nok høy inntekt. Det er til og med noen av disse enkene som har fått navnet gullenker. Hvorfor det mon tro? Menn kan føle seg litt krenket over å bli oversett på denne måten av min kulturminister. For menn kan også sitte igjen med stor bolig arvet etter sine hustruer. En pussig måte å uttrykke seg på, forresten. Men, men.

Og en annen ting. Trine Skei Grande, Siv Jensen, Erna Solberg og Kjell Ingolf Ropstad sitter i en flertallsregjering. De har flertall i Stortinget. Det er Stortinget som vedtar lover. Så dersom trangen til å beskytte minstepensjonister, menn eller kvinner, mot eiendomsskatt, er stor nok, så skulle det ikke være vanskelig for en flertallsregjering å få vedtatt en lov om fritak for eiendomsskatt for minstepensjonister. Høyesterett har åpnet adgang for en slik lov. Selv om eiendomsskatten er en objektsskatt som bare kan relateres til eiendommens beskaffenhet, så kan eierens sosiale/økonomiske forhold spille inn i enkelte tilfelle: f.eks. om minstepensjonister kan fritas for eiendomsskatt.

Holdninger og retorikk skaper handlinger. Skatte- og avgifts-fobi fra vår regjering kan lede til nedgang i skattemoralen og inspirere til skattesnyting og svart arbeid. Alle politikere og alle partier bør helst avstå fra å konkurrere om velgernes gunst med løfter om reduserte skatter og avgifter. En slik reduksjon må betales av fremtidens generasjoner. Det er som å stjele fra våre etterkommere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags