Gå til sidens hovedinnhold

Vi har ikke råd eller tid til «vente og se»-holdning

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Skolepolitikk skal ikke bare handle om tiltak, styring og virkemidler. Det handler også om verdier og hvilken retning vi ønsker for samfunnet. Om alle skal få like muligheter til læring, utvikling og trivsel, er det avgjørende med en god start i barnehagen, tidlig innsats og tilpasset opplæring i hele skoleløpet og lærere med høy kompetanse og tid til hver enkelt elev.

Den største utfordringen i skolen er frafall. Hver tredje ungdom starter voksenlivet i Vestfold uten å ha fullført og bestått i videregående skole. Vestfold er 5. dårligst i landet. Å falle ut av skolen gir stor risiko for større problemer, med helse, rus, å bli stående utenfor arbeidslivet eller å bli tidlig ufør. Tenk hva vi gir elevene eller barna om vi hjelper dem til en god start, og gir skolene de beste verktøyene for at elevene lykkes.

Skolen har allerede en plikt til å gi alle elever tilpasset opplæring tilpasset deres evner og forutsetninger, og til å sette inn nødvendige tiltak så tidlig som mulig, slik det fremgår av Opplæringsloven § 1-3. Den samme loven stiller også krav til at kommuner og fylkeskommuner skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjeneste) for at skolene skal legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PP-tjenesten i Sandefjord har tatt gode grep gjennom «tett på modellen», der rådgiverne er ute i skolene så nær barna, elevene, lærerne og ledelsen. Det er slik man jobber forebyggende, selv om det er tidkrevende og gir mindre tid til formell saksbehandling.

I Sandefjord har 70 barn siden 2015 ventet i kø for å få saken sin behandlet, samtidig som vi har en lavere bemanning fordelt på antall elever.

Etter overskriften «Klarer ikke å gi hjelp til barna i tide» i Sandefjords Blad 7. mai har vi skolepolitikere og byen blitt kjent med situasjonen i PP-tjenesten. I Sandefjord har 70 barn siden 2015 ventet i kø for å få saken sin behandlet, samtidig som vi har en lavere bemanning fordelt på antall elever. Dette er fakta, ikke en overdrivelse av virkeligheten. Det betyr at vi i Sandefjord ikke kan være tett på elevens og barnas utfordring for å sørge for tidlig oppfølgning og innsats.

Høyrepolitiker Anita Miric forstår ikke hvorfor økt bemanning er viktig og svar på situasjonen i PP-tjenesten, og kommer med påstander som er ukjent for meg, og for det Skole og barnehage-utvalget er fremlagt av tidligere orienteringer. I innlegget sitt 13. mai, baserer Miric argumentasjonen på egne erfaringer og ting hun har «hørt», noe som gjør det vanskelig kommentere. Høyrepolitikeren Miric sine holdninger minner om holdningene som enkelte har til barnevernet, og debatten om kampen mot systemet fremfor barnas beste og beskyttelse. Samtidig som hun i innlegget argumenterer for en «vente og se»-løsning. Det er ikke bare jeg som mener økte ressurser er nødvendig for at PPT unngår etterslep, og samtidig leverer gode faglige sakkyndige vurderinger. Det er faktisk felles ønske i oppslaget der PPT selv, tillitsvalgte for de ansatte, og kommunepsykologen tar opp spørsmål om økt bemanning. PPT er en hjelpeinstans som kun vil barnets beste. Deres oppfølging er kartlegging, støtte, veiledning til det enkelte barn og elev, og deres foreldre samt barnehage og skole. Det er snakk om relativt komplekse og sammensatte problemstillinger knyttet opp mot ulike elevtyper som gjør det tidkrevende og nødvendig for ressursøkning. Det er også et ønske både hos PPT, og kommunepsykologen om mer tverrfaglige samarbeid i kommunen.

Tverrfaglig samarbeid bør være sydspissen for det forebyggende arbeidet for barn og unge. Vi har ikke råd eller tid til «vente og se»-holdning. Troen på at problemene løser seg etter hvert, stemmer ikke med det vi har av forskning og kunnskap. Vi vet at forebygging av frafall krever tidlig innsats. Det tar Arbeiderpartiet på alvor fordi vi vil gi barn og unge meningsfulle selvstendige liv. Derfor fremmet vi i forbindelse med budsjettbehandlingen et forslag om å se på hvilke tjenester i kommunen som bør styrkes i forbindelse med mottak av enslige mindreårige flyktninger, herunder PPT. «Flyktningebarna», som Miric kaller dem i sitt innlegg, utgjør en marginal gruppe av de som nå venter på vurdering fra PPT, der det først og fremst er barn med traumer som blir prioritert, og er ikke i ventegruppen. Det er viktig å presisere slik at vi ikke peker på en spesifikk gruppe som årsak til etterslep i PPT.

LES OGSÅ: Som politikere har vi alle en jobb å gjøre for å rette på forholdene for barn med spesielle behov

LES SBs LEDER: Slikt går det ikke an å si om barn

 

Kommentarer til denne saken