Hvem er «homobevegelsen», Lofstad? Jeg er ikke en del av den, men jeg er for homofile

HOMOFILE: Det er her Carolas (her fra Fjordfesten) utsagn kommer inn. Hun uttaler seg om andre menneskers liv og måten de lever det på, og mener at hun har rett. Foto: Per Langevei

HOMOFILE: Det er her Carolas (her fra Fjordfesten) utsagn kommer inn. Hun uttaler seg om andre menneskers liv og måten de lever det på, og mener at hun har rett. Foto: Per Langevei

Av

Gunnar Lofstad skriver i et innlegg i Sandefjords Blad lørdag at han lar seg skremme av homobevegelsens stadig nye krav.

DEL

MeningerHomobevegelsen er blant enkelte grupper et mye brukt ord om dagen, men jeg klarer ikke helt å få tak på hvem Gunnar Lofstad, og de andre brukerne, egentlig sikter til.

De fleste jeg kjenner, mener at homofile er like mye verdt som alle andre, og at kjærlighet ikke er forbeholdt mann og kvinne. Ikke fordi vi er oppdratt av noe meningspoliti, men fordi vi ser mennesker rundt oss elske hverandre på tvers av tidligere forestillinger om hva som var greit, og lovlig.

Hvorfor skal vi tvile på at den kjærligheten er reell, eller fordømme den, fordi det ikke er Bibelens fremhevede samlivsform? Om Gud skapte verden, så skapte han vel også homofile?

Renate Sølversen.

Renate Sølversen.

Jeg tror på kjærlighet. Jeg tror på at mennesker elsker hverandre, og at de vil hverandre vel. Jeg er ikke homofil selv, men for meg spiller det ingen rolle om Morten elsker Sigrid eller om han elsker Pål. Jeg har ingen grunn til å tro at hans kjærlighet er mindre ekte enn kjærligheten jeg opplever i mitt liv. Og når jeg da tror at den finnes, hvem er jeg til å si at Morten tar feil? Hvem er jeg til å si at Morten og andre homofile ikke skal få elske hverandre? Jeg har aldri sett på meg selv som en del av noen homobevegelse, men jeg mener at homofile har rett til å leve ut sin kjærlighet like fritt som alle andre.

Frihet er for meg en grunnleggende god verdi i det norske samfunnet. Jeg har likevel respekt for at det er vanskelig å svelge for dem som er oppvokst og opplært til å tro at homofili er synd, og forstår at ikke alle er enige i mitt liberale standpunkt (som jeg egentlig ikke ser på som liberalt i det hele tatt, men som en selvfølge).

Ingen pålegger dem å bli homofile, eller å støtte de homofile åpent, eller i det hele tatt å tenke noe positivt om homofile. Det de aller, aller fleste homofile ber om, er å få lov til å ha legningen de har, uten at andre skal fortelle dem at det de føler, er feil. Er det så vanskelig å tenke sitt, men likevel opptre respektfullt?

Og det er her Carolas utsagn kommer inn – hun uttaler seg om andre menneskers liv og måten de lever det på, og mener at hun har rett. Det er så mange homofile som forteller om hvor vondt det er å innse at de har en annen legning, og skulle ønske de var heterofile, at flere av dem nok hadde prøvd hardt å «be det bort», om det var mulig. Hvem er Carola, eller andre religiøse, til å fortelle at andre kan eller bør fikses på, når det etter all sannsynlighet ikke er mulig? De fleste av oss synes heller ikke at det er ønskelig, men det er en annen sak.

Å være positiv til homofile handler ikke om å være en del av noen bevegelse, eller å fordømme konservative religiøse.

Det handler om å se verden som den er, akseptere at andre elsker annerledes enn oss selv og å la dem få gjøre det uten å diskriminere, trakassere eller stenge dem ute av samfunnslivet.

Jeg tror et samfunn er bedre når vi har frihet, menneskeverd og likeverd, og når man holder fordømmende tanker for seg selv.

Om det gjør meg til en del av homobevegelsen, så er det helt greit, men de fleste av oss som engasjerer oss for homofile rettigheter når innlegg som dette dukker opp, gjør det ikke for å løfte de homofile opp over oss andre. Vi gjør det for å få slutt på at andre trykker dem ned. Jeg mener at det er et rimelig krav å stille til et anstendig samfunn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags