Kunsten å kappe land

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Vi kalte det: "å kappe land" når vi rissa en sirkel i grusen og delte opp like stykker til hver.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Så var det om å gjøre å kaste kniven inn på de andres territorium, skjære opp så store stykker som mulig - som om det var ei kake. Til slutt hadde noen så liten bit igjen at de måtte stå på tå. Da hadde du tapt. Men i utgangspunktet stilte vi i hvert fall på like fot, bokstavelig talt. 

Jeg tør påstå at Rådmannen i Sandefjord Kommune nå gjør en tabbe ved å gå god for ytterligere amputering av naturområdene på Framnæs. For "knivene" er flittig brukt i det siste. Det kappes stadig land. Nylig ble Veraåsen oppstykket og nedbygget - og på den måten privatisert; leirplassene forsvant og gapahuken som periodevis var mye i bruk måtte pelles ned. Nå vil "noen" tjene store penger på å gå løs på de siste grøntområdene som er igjen på Framnes: Rødsåsen og Pannekakefjellet. Bit for bit, stykke for stykke, mister Vesterøya sine grønne nærmiljøer og sitt særpreg. Disse områdene som vi så sårt trenger.

En kommune tjener penger gjennom skatteinntekter osv. - det kan være vanskelig å avslå en lokalt forankret investors ønsker - selv når upopulære prosjekter lanseres. Men her i denne saken har altså Rådmannen tvilt seg fram til et: "ja til utbygging av 80 boliger".  Så da vil jeg på vegne av naturen, ungene våre - og alle andre som er glade i Rødsåsen appellere til Rådmannen om å snu i denne saken.. For det er ikke bare kidsa som sitter igjen med Svarteper her.  

Samfunnet er i vekst - også Sandefjord. Ja, i Sandefjord ønskes det vekst. "Tenk stort, tenk Sandefjord." Men igjen: hva da med infrastrukturen, de trafikale forholdene? Det første som må gjøres når man ekspanderer er nettopp dette. Byen vår - og i særdeleshet Vesterøya begrenser seg selv, så framt vi ikke ønsker det totale kaos. Det som foreløpig er gjort med veiene er ikke godt nok, og det blir jo ikke færre biler og folk av den grunn. Bygger vi et hus - begynner vi med grunnmuren - ikke pipa.

En ting slår meg - dette at folk i etater og styringsorganer som skal ta de viktige avgjørelsene ofte ikke har et forhold til - eller en tilknytning til aktuelle naturområder som ønskes utbygget. Det virker som dette også gjelder Rødsåsen. De kunne prøve å forestille seg hvordan det oppleves å se trærne de klatret i som barn deise i bakken - når kantarellstedet ligger under asfalt og den siste løvsangeren har reist. 

Tenk stort - tenk på kidsa og framtida. Og til alle sammen: Dropp Fjernkontrollen og gå ut i Nærmiljøet. 

ANDRE MENINGER OM RØDSÅSEN:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.