Sandefjords store forfattersønn og AKP-er Dag Solstad vet hva som drev folk til å bli revolusjonære

Av

Partiet Rødt får en oppslutning på hele seks prosent i februar måneds partibarometer. De er med det nesten tre ganger så store som Norges eldste parti Venstre, og større enn Venstre og Kristelig Folkeparti til sammen. Hvis partiet skulle få så stor oppslutning i neste stortingsvalg, vil de kunne komme inn med over ti representanter på Stortinget. Vi må tilbake til begynnelsen av 1950-tallet for å se en så stor oppslutning om et parti ytterst på venstresiden i norsk politikk.

DEL

MeningerAt et parti med røtter tilbake til en revolusjonær bevegelse får en så stor oppslutning i ett av verdens rikeste land, er oppsiktsvekkende.

Partiet Rødt ble dannet i 2007, og er en sammenslåing av Rød Valgallianse (RV) og Arbeidernes Kommunistiske Parti (AKP).

AKP ble stiftet i 1973 som AKP (m-l). Målet deres var revolusjon i Norge, om nødvendig væpna revolusjon. Arbeiderklassen skulle ta over makten, den borgerlige fasciststaten veltes. Blant fiendene var «klasseforræderne» Arbeiderpartiet og Sosialistisk Folkeparti, som hadde sviktet sine egne. De to store ideologiske forbildene var kommunistene Marx og Lenin, derfor (m-l). De hadde også et annet stort forbilde, Mao Zedong.

Mao var det store forbildet

Kina med partiformann Mao var det store samtidige forbildet, og Maos teorier og tanker ble lest flittig og ivrig diskutert i studiesirkler og på politiske møter. Det kommunistiske Sovjet hadde sviktet den store Saken etter Stalins død i 1953, nå var det Kina som skulle lede an i kampen mot imperialiststaten USA og deres støttespillere.

AKP-ere og andre ml-ere dro på studiereiser til Kina for å se og lære, og var de riktig heldige, fikk de kanskje møte selveste formann Mao. Ville man oppleve mer kortreist ekte sosialisme, var det Albania som var målet. Mao kalte landet «Europas fyrtårn». Også Pol Pots Kambodsja fikk besøk av en delegasjon fra AKP (m-l), og Pol Pot ble hyllet for sin klokskap og gode lederegenskaper. Opplysningene om at hans Røde Khmer sto bak folkemord i landet, var bare «ondsinnede rykter» satt ut av sosialismens fiender, ifølge AKP (m-l).

Fikk lite støtte i befolkningen

AKP (m-l) fikk ikke den støtten i folket som de hadde regnet med, til frustrasjon for partiets ledere og medlemmer. Partiets valgfront, Rød Valgallianse, fikk aldri mer enn noen promilles oppslutning på 1970 og 1980-tallet. Spesielt frustrerende for partiet, var den manglende oppslutningen fra arbeiderklassen. Partiets medlemmer var stort sett studenter og akademikere, og avstanden til arbeiderne på «gulvet» var stor. For å bøte på dette fant de ut at medlemmene måtte proletarisere seg selv. De måtte selv bli arbeidere. Studenter avbrøt utdannelsen sin bare uker før siste eksamen for å jobbe på fabrikk, leger ble brødkjørere, og historikere tok jobb som konduktører på trikken.

Noen av de tidligere lederne og medlemmene i AKP (m-l) har i ettertid tatt avstand fra deler av det partiet sto for, ikke minst tanken om væpna revolusjon og støtten til totalitære regimer, men langt fra alle. En del av tankegodset fra AKP (m-l) lever videre i dagens Rødt. Man har riktignok byttet ut «væpna revolusjon» med «demokratisk revolusjon», men drømmen om et sosialistisk samfunn styrt av arbeiderklassen består.

Fascinasjonen består

Også fascinasjonen for totalitære stater og diktatorspirer har bestått. Partiet har støttet Nicolas Maduros regime i Venezuela, det er først nå helt nylig at de har kommet med noe som kan minne om en kritikk av hans regime.

I ettertid kan det være vanskelig å forstå hvordan oppegående og beleste mennesker kunne støtte ideene og tankene til AKP (m-l).

Den som kanskje best har skildret og forklart hvorfor folk ble ml-ere, er Sandefjords store forfattersønn og AKP-er, Dag Solstad. Blant annet i bøkene ««Arild Asnes» og «Gymaslærer Pedersens berettelse om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vært land» skildrer han innsiktsfullt og humoristisk hvilke tanker og motiver ulike mennesker hadde for å bli AKP-ere.

Solstad kommer til Sandefjord Bibliotek mandag 4. mars for å snakke om virkelighetslitteratur, og det kan være verdt et besøk for både litteraturinteresserte, politisk interesserte og historieinteresserte.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags